Åte (Hangman) av Daniel Cole – bok nr. 2 i en krim-trilogi

Daniel Coles roman som har fått den norske tittelen Åte har i utgangspunktet ingrediensene som jeg liker: Godt skrevet. En kvinnelig etterforsker som jobber i Metropolitan Police i London. Hun er enslig kvinne og har problemer med å slå seg til ro med en kjæreste. Utslitt av jobben. Tøff når det trengs. Blir en del av et team med etterforskere fra FBI og CIA som bringer henne til New York. Men i en krim er det et kriminelt element. Det må også falle i smak.

I Åte som er roman i en trilogi der den første romanen var Filledokka, ble det kriminelle elementet i historien i romanen «too much» for meg. For meg ble historien så heseblesende at den mistet sin troverdighet. 424 sider ble et slit å komme gjennom. Forfatteren kunne fint ha kuttet ned 100 sider og jeg tror det hadde blitt en bedre historie.

Forlaget som har fått et leseeksemplar fra, omtaler innholdet i romanen slik:

«En etterforsker som ikke har noen å stole på. En morder som ikke har noe å tape.

Ett og et halvt år etter Filledokka-drapene finner man et lik hengende fra Brooklyn Bridge med ordet «lokkemat» gravert på brystet. Man mistenker at det dreier seg om en copycat som har latt seg inspirere av Ragdoll-saken i London. Medietrykket er enormt.

Etterforsker Emily Baxter reiser straks over for å samarbeide med de amerikanske etterforskerne fra FBI og CIA som er satt på saken.

Så skjer et tilsvarende drap i London, denne gangen er det ordet «dokke» som er inngravert på offerets bryst. Hver gang etterforskerne er på sporet av noe, viser det seg at morderen befinner seg ett steg foran.

Antallet ofre stiger på begge sidene av Atlanteren. Klarer etterforskerne å etablere tillit til hverandre slik at de får løst saken før det er for sent?»