Stille vann ( Siri Nilsen) - "Livet og alt det der"

I boken til Mona B. Riise, Norsk pop-poesi som jeg har omtalt i et tidligere innlegg, er en av tekstene til Siri Nilsen: Stille vann.  En tekst og en låt som var kjent for meg, og som hun har referert deler av under Livet og alt det der.  Den bare satt som et skudd etter at jeg hørte den første gang:

Jeg måtte hit før jeg forsto at det var galt å dra fra land

Jeg skulle latt ham få seile selv i livsfarlig stillstand

For det som tar forstanden fra en voksen mann

Er ikke storm, men stille vann

Det er ikke du som styrer bølgene, det er de som eier deg

Men du må snu om du synker, finn en annen vei

For det som tar forstanden fra en voksen mann

Er ikke storm, men stille vann

Så ta dine historier og fortell dem til en

Som tror det du sier

Og ta av dine sko som du lar andre danse i

Og gå den lange veien hjem om det ennå er tid

For det som tar forstanden fra en voksen mann

Er ikke storm, men stille vann

For jeg kan dekke over og jeg

Kan lappe sammen og jeg

Kan plukke biter fra alt som er knust

Men ingen kan redde en voksen mann

Som vil forsvinne i stille vann