7. jan. 2018

Dikt: Du er menneske nå - diktsamling av Eirin Gundersen


«jeg tenker meg mennesket som et mellomrom, en glipe i verden,
som alt kan strømme gjennom, øyeblikk, steder, spektre av lys,
av og til mennesker med mørke sjøer i seg
og ansiktene til dem de savner, drivende et sted mellom bunn og overflate.»

Jeg husker at jeg skrev i blogginnlegg at jeg skulle lese flere nye diktsamlinger. Dessverre ble det bare med tanken. Jeg, og flere med meg, har nok en tendens til å referere til dikt skrevet av kjente forfattere. Det ser jeg også forlagene gjør. Som bokblogger tenker jeg av og til at jeg burde være flinkere til å løfte blikket og «se» nye forfattere.  Selv om jeg liker papirbøker best, gir eBokBib gir nye muligheter - diktsamlinger er blitt lettere tilgjengelig.

En av de sist tillagte diktsamlingene på nettstedet er Du er menneske nå av Eirin Gundersen. Det er forfatterens debut som forfatter.  Diktsamlingen ble utgitt i 2015. I 2017 utga hun en ny samling: Alt som ikke har blitt tjoret fast



Du er menneske nå innledes med diktet:

 «langsomt og plutselig la døden seg over møblene, over klærne, over maten i kjøleskapet, familiefotografiene i hylla, utsikten fra kjøkkenvinduet. den dekket veggene med kjedsomhet som ikke er kjedsomhet, men stillhet, og nå er stillheten festet i kroppene våre. nå manifesterer stillheten seg i måten vi møter hverandres blikk på. stillheten sitter i stolen min far alltid satt i, den rugger fram og tilbake gjennom formiddagene, ettermiddagene, kveldene og nettene, og det finnes ikke noe annet enn fraværet av alt som pleide å være.»

Formen forfatteren har valgt er uvant for meg. Forfatteren begynner hver setning der foregående setning slutter med punktum uten stor bokstav. For meg gir dette en ro som står i stil med diktsamlingens lavmælte budskap. Ingen overskrifter og samlingen er delt i tre deler.


Det var gjenkjennelsen med det første diktet som gjorde at jeg valgte å lese diktsamlingen og skrive et innlegg om den. «stillheten sitter i stolen min far alltid satt i...» Det setter ord på sorgen jeg kjente da jeg faren min var død – den tomme stolen jeg møtte da jeg kom hjem. Fortsatt har jeg dette bildet i hodet og å lese diktet forsterket minnet.

Forlaget Gyldendal innleder her sin omtale med at diktsamlingen er «En vei ut av sorgen». Underveis er det fokusskift. Her er en tekst med henvisning til biologi:

«liv kan bare oppstå av liv
hver celle stammer fra en annen celle
huden strammer, hylstrer inn bevisstheten
de tynne strimene i blodet
dette veit du
vi arver forfedrene våre, lynnet, måter å gå på, fysiske trekk
vi vokser med relasjoner skåret inn»

For de som ønsker å vite mer om diktsamlingen, er det en podcast fra et NRK program tilgjengelig her der forfatteren selv leser fra samlingen. Her forteller hun blant annet at tekstene er en del av sorgarbeidet etter at faren døde.


Du er menneske nå er en diktsamling om tapet av en far, om sorgen og stillheten og oppløsningen som følger etter dødsfallet. Diktene handler om å finne et annet menneske og klamre seg fast, om å prøve å lete etter mening og sammenhenger, om å komme seg ut av ensomheten. Om å forsøke å se andre enn seg selv.


Og de handler om dagene som ufortrødent fortsetter, om jeg-personens lengsel etter kontinuitet og livsfylde. Lengselen fører ut i en poetisk undersøkelse av liv på ulike steder i verden, i avkroker, utkanter, i groper under havet. Diktene jakter på en slags rød tråd – fra urtid til nåtid til fremtid. På en vei ut av sorgen, så man klarere kan se verden. Og se seg selv i verden.

2 kommentarer:

  1. Hei og godt nyttår. :)
    Har lest noen diktsamlinger, men det er svært få. Men i de siste årene har jeg i det minste vært flinkere til å utforske ulike sjangere og forfattere jeg aldri har lest noe av før. Men diktsamlinger har jeg dessverre fremdeles et litt anstrengt forhold til. :/

    SvarSlett
    Svar
    1. Godt nyttår til deg også. Jeg er en amatør på dikt, og har heller ikke lest mange diktsamlinger. Men det er gøy å prøve å bli bedre. Samtidig er det som med all litteratur, det blir ingen analyse jf at jeg ikke har utdannelse innenfor litteratur. Det blir omtale, smakebiter og litt om min leseopplevelse.

      Slett