15. jan. 2018

Bokomtale: Reformasjonen Den store historien av Frank Aarebrot og Frank Evjen




Jeg begynt å lese boken Reformasjonen Den store historien skrevet av Frank Aarebrot og Frank Evjen den 8. januar. Det er mye som har skjedd den tiden jeg har lest i den. # meetoo- kampanjen har medført at fremadstormende politikere har fått knust sine politiske drømmer. Ny regjeringsplattform er på plass. Erna har besøkt Trump. Jeg var nesten kvalm av nervøsitet for hva han kunne finne på. Det er som å ha løsmunnete små barn rundt seg. Etter besøket kom han med et utbrudd der han trodde han fremsnakket nordmenn. Som vanlig benekter Trump for å ha sagt det han skal ha sagt. Osv osv.


«I sin siste bok ser Frank Aarebrot på reformasjonen med statsvitenskapelige briller og deler ut biroller til blant andre Marx og Milosevic. Det tar litt mer enn 500 minutter, men er verdt strevet.#

En bok på 381 eksklusive bilder spekket med fakta krever sin leser. Så ja, strevsomt har det til tider vært. Særlig begynnelsen. Det som beskrives skjedde langt tilbake i tid er mindre interessant enn når vi nærmer oss vår tid. Samtidig må dette stoffet inntas fordi det hjelper å forstå vår kaotiske nære fortid og nåtid.  

Innholdet er fordelt på 7 kapitler med underkapitler, og kapittel 1 starter slik:

«Den 31. oktober 1517 publiserte Martin Luther (1483-1546) sine 95 teser. Formålet med disse tesene var å sette i gang en debatt blant Luthers studenter og kollegaer. Ambisjonen var å forandre deler av den katolske kirkes praksis. Det er derfor vi kaller dette for en reformasjon, og ikke en revolusjon. Luthers hensikt var ikke å forkaste kirkens enhet, men å forbedre forholdet mellom kirkens liv og lære. Ifølge Luthers venn, støttespiller og biograf, Philipp Melanchthon (1497-1560), ble disse tesene spikret opp på døren til hovedkirken ved universitetet i Wittenberg, hvor de begge virket som professorer.

Denne handlingen regnes som starten på reformasjonen. I de aller første årene etter 1517 var det imidlertid lite som tydet på at Luthers handling ville være starten på noe som ville føre til monumentale samfunnsendringer. Det er andre begivenheter i årene som fulgte, som kanskje i større grad peker frem mot at noe fundamentalt var i endring...»

I tillegg til kapittelinndeling med beskrivende overskrifter, er det bakerst i boken en litteraturliste og et register. Derfor er dette en fin oppslagsbok.

Det siste kapitlet er en form for oppsummering, og underkapitlet «Protestantismens rolle for de siste 500 års samfunnsutvikling» starter slik:

«Det er allment akseptert at reformasjonen var med på å forme dagens Europa, og at den også kom til å få stor påvirkning utenfor Europas grenser. Når man derimot kommer til å se hvordan og hvorfor dette skjedde, så er ikke enigheten like stor. Det finnes dermed mange versjoner av historien om reformasjonen.

For noen handler reformasjonen om frihet fra en undertrykkende katolsk kirke. Dermed blir Luther symbolet på en individualist som protesterer mot et autoritært system. Den videre historien blir en fortelling om hvordan økt leseferdighet og bibelkunnskap starter en utdannelsesrevolusjon som selvstendiggjør individet. Når Luther først tar mot til seg og stiller spørsmål ved den katolske kirkes tradisjonelle autoritet, inspirerer han også menneskene til å stille spørsmål ved andre etablerte tradisjoner. Reformasjonen blir da forløperen til det moderne kritiske mennesket, vitenskapsrevolusjonen og til liberale ideer som demokrati, likestilling og den sekulære verden. En slik gjennomgående positiv analyse kan i dagens debatt kan lede til den konklusjon at «problemet med islam er at de ikke har hatt en reformasjon».

Det er mye fakta å ta innover seg. Noe kjenner jeg igjen fra andre bøker jeg har lest. Uansett, jeg er helt klart blitt mer opplyst om tema boken belyser ved å lese den.



I 2017 er det fem hundre år siden Martin Luther publiserte sine 95 teser. Dette regnes som begynnelsen på reformasjonen og på en periode med store omveltninger i Europa, både politisk og religiøst.

Reformasjonen var et teologisk opprør mot den katolske kirkens dominans, men den var samtidig noe langt mer. En rent teologisk eller kirkehistorisk tilnærming gir ikke en fyllest-gjørende bakgrunn for hvorfor reformasjonen kunne lykkes. Det politiske aspektet er vel så viktig, fordi det selvsagt handler om makt.

Reformasjonen har påvirket samfunnet på forskjellige måter til forskjellige tider. Paradoksalt nok har den både fremmet eneveldige diktaturer og demokratisering. Den har gjort religionen mer inderlig, men også fremmet sekularisering.

I denne bredt anlagte fortellingen skriver Frank Aarebrot og Kjetil Evjen om forutsetningene for reformasjonen og dens revolusjonerende betydning for samfunnsutviklingen helt frem til i dag.

Frank Aarebrot (1947–2017) var professor i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen. Han var særlig kjent som politisk kommentator og foredragsholder. Han utgav en rekke bøker i forbindelse med sine fjernsynssendte foredrag.

Kjetil Evjen (f. 1980) er universitets-lektor ved Institutt for sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen. Har utgitt Land, makt og følelser (2014, sammen med Frank Aarebrot)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar