12. nov. 2017

Bokomtale: Jeg har har levd i dette landet i tusen år. En sommer med Sigrid Undset. av Kristin Brandtsegg Johansen





«Hele denne sommeren har jeg sittet på Bjerkebæk og lest og skrevet, men mest lest, mens jeg har grunnet over den enorme kraften i det omfangsrike forfatterskapet hun etterlot seg...Dette skulle jo ikke bli en lang og omfattende bok, og det var vanskelig å skrive kort om det store forfatterskapet. Men det var det som var mandatet, å skrive kort om noe som er så omfangsrikt. Så mye stoff måtte jeg la ligge, mens jeg strengt prioriterte enkelte innganger og dypere dykk. Både for leser som ikke kjenner forfatterskapet så godt og for lesere som kjenner det godt fra før.»

Sitatet over er fra etterordet i boken Jeg har levd i dette landet i tusen år. En sommer med Sigrid Undset. Boken er skrevet av Kristin Brandtsegg Johansen og handler om Sigrid Undsets forfatterskap. 

Jeg har lest boken på eBokBib. Papirutgaven er på 190 sider og boken ble utgitt i 2017 på Kagge Forlag. Bokklubben har kategorisert boken under Litteraturvitenskap. Jeg likte boken, veldig, veldig godt.

Boken til Kristin Brandtsegg Johansen er for meg en «teaser» - jeg får lyst til forkaste alle planer om bøker jeg skal lese, og kaste meg over biografiene om Sigrid Undset som står i bokhylla – både leste og uleste. Lese bøkene Sigrid Undset har skrevet. I første omgang romanene som står i bokhylla, Jenny og Våren, som jeg har lest flere ganger. Jeg har lånt og lest trilogien om Kristina Lavransdatter og Fru Marta Oulie år tilbake, og før jeg startet med bokbloggen. Den eneste boken som jeg har lest og skrevet om på bloggen, en bok som indirekte handler om Undset, er boken om mannen hun var gift med og skilte seg fra:

Jeg likte boken til Slapgard, og ble kjempebegeistret over boken til Kristin Brandtsegg Johansen. Ser ikke bort i fra at jeg kjøper den. Jeg velger å avslutte omtalen med et sitat fra boken til Brandtsegg knyttet til romanen Jenny;

«Etter at Jenny kommer ut, blir hun invitert til å delta i en spalte om hva forfattere mener om sine egne bøker. Sigrid Undset takker ja, men tar forbehold om at hun ikke vil svare på anmodningen om å komme med en anvisning for hvordan boken bør leses. Hun tilføyer ganske skarpt at hvis en forfatter ikke har lyktes med å skrive inn de tankene hun som kunstner ønsker å dele med leseren, så er boken mislykket, og da hjelper det ikke å komme med tillegg og fortolkninger. Hvis en bok blir misforstått, ikke fordi den er uklar, men fordi leseren er fremmed for bokens forestillingsverden, nytter det ikke at forfatteren løper etter og forklarer, utenfor boken ramme, for å komme til forståelse med leseren. Bokens forestillingsverden er forfatterens, og han eller hun kan bare tale ut fra den.

Likevel vil hun si noe om den følelsen boken er skrevet ut fra, og det var en følelse av «at det er en deilig og farlig tid vi lever i. De bånd som tidligere tiders sosiale vedtekter, nedarvede religiøse forestillinger og offisielle moral la på det enkelte individ, er redusert til et minimum.» Så gjentar hun den samme devisen: »Man kan i alle fall vanskelig skyte skylden for sine ulykker på dem, og hvert menneske bærer i vår tid selv ansvaret for sitt liv, dets ære og dets skam, i så høy grad som ikke har været tilfelle i mange generasjoner.»


Hva er det med Kristin Lavransdatter som aldri slipper taket i oss? Og hva er det som gjør at en amerikansk kulturjournalist utroper Sigrid Undset til den nye Elena Ferrante? Med denne boka introduserer Kristin B. Johansen oss til Undsets liv og forfatterskap med en egen lekenhet og letthet som vil åpne forfatterskapet for et bredt publikum.  

Med utgangspunkt i den unge Undsets søken etter den store kjærligheten tar boka oss inn i Undsets vidunderlige og kraftfulle verden, og leder leseren gjennom romaner og romanser, besettelser, seirer, kamper og tap. Jeg har levd i dette landet i tusen år er både en introduksjon, en veiviser og en kjærlighetserklæring til en forfatter og et forfatterskap.

Kristin Brandtsegg Johansen er forfatter og sitter i styret for Sigrid Undset Selskapet, hvor hun også er redaktør for tidskriftet Gymnadenia. Kristin Brandtsegg Johansen har utgitt bøkene Hvis kvinner ville være kvinner – Sigrid Undset, hennes samtid og kvinnespørsmålet (1998) og Maria Magdalena – disippelen Jesus elsket (2014). Hun har tidligere jobbet som redaktør og sjefredaktør i Kagge Forlag.

4 kommentarer:

  1. Så gøy at du også lot deg begeistre av denne perlen av en bok. Selv ilte jeg til biblioteket og sitter nå med Jenny foran meg, planer om å lese nye norske frem til jul er forkastet, og jeg jubler over at DnS setter opp Kristin Lavransdatter over nyttår. Ha en fin søndag Tone!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk det samme. Ja, boken er en godbit av det sjeldne. Har linket meg ut to bøker om Undset som jeg bare må lese.

      Slett
  2. Jeg har lest Tordis Ørjasæter's biografi om Sigrid Undset kalt "Menneskenes Hjerter". Den er også veldig god, man fikk respekt for og ble glad i Sigrid Undset av å lese den boken.

    Undset var et spennende menneske, stillest vann har dypest grunn... Kanskje er det det som skinner gjennom i biografiene.

    Ellers så leste jeg flere av Undset's bøker i ten- og tjueårene, og er nå nesten redd for å lese dem igjen. -For å eventuelt oppdage at de ikke gjør samme inntrykk på meg nå. -At jeg er blitt forflatet med årene...

    Hilsen
    Brit (Alice in W.-damen)

    SvarSlett
    Svar
    1. Boken til Ørjasæter har står i bokhylla og den har jeg også lest. Enig med deg angående boken. Kristin Brandtsegg Johansen skriver i boken hvordan hun fokuserte på andre ting i bøkene om Kristin L når hun leste dem nå - så også bokprogrammet med Brenner i går. Interessant. Håper at Undset kommer mer i fokus.

      Slett