Ada - en roman skrevet av Odd Klippenvåg

Etter å ha lest boken jeg skrev om i innlegget:

Noveller: En enda større ensomhet av Odd Klippenvåg

bestemte jeg meg for å lese en bok til av Klippenvåg. Boken jeg nå har lest er romanen Ada som ble utgitt i 2014 – en bok på 152 sider som jeg leste på eBokBib.

Jeg må gjøre det kort – skvallerkålen og andre ugresstyper peker nese til meg. Jeg er også på etterskudd, som vanlig er det skippertakmetoden som driver hagearbeidet mitt.

Cappelen Dam presenterer innholdet slik:

«Året er 1955. Unge Paul kommer til et lite øysamfunn nordpå for å arbeide som lærervikar et år. Ada vasker på skolen og er mor til ett av barna i klassen. Adas ansikt skjemmes av et stort fødselsmerke og derfor går hun alltid med skaut. Hun er mange år eldre enn Paul. Likevel innleder de to et hemmelig forhold. Det er en bevegende roman: en klassisk kjærlighetshistorie om et umake par, om skjebne og natur, om dybde og overflate, fortvilelse og skam.»

Jeg synes det er for mange norske forfattere som skriver dystre bøker. Livet er ikke alltid enkelt, men ikke beksvart hele tiden. Det unngår Klippenvåg. 

Jeg synes han skriver godt og det er lett å leve seg inn i handlingen. Et ungt menneske som blir kastet ut i voksenlivet – hendelser det ikke var mulig for han å forutse og som han takler på sin måte. Ada er en roman jeg likte og kommer til å huske.