5. apr. 2017

Lørdagsstubber: Alf Prøysens kortnovelle Fine bekjentskaper (1965)

Privat foto

I 1965 ble det utgitt 39 kortnoveller.  Mer om boken i innlegget: 

En smakebit fra kortnovellen Fine bekjentskaper  utgitt 17. juli 1965:

«Hæin Bjørn og ‘n Per-Ivar ligg og græv i sæinnhauen.
Dom lage bilbane og skøytebane og er brone som dom skulle
vøri pusse med skokrem. Hæin Per-Ivar vil helst laga skøyte-
bane, hæin.  Men så seie’ n Bjørn at det er ingen som går på
skøyter om sammar’n.

-Du er så kry for at du hette Per-Ivar, du. Slik som’n Per-
Ivar-Moe, men det er mange som hette det. Veit du å far min
hette da? Hain hette Hjalmer akkurat som han Hjallis hæin.»

Guttene kjekler om kjendisene til Bjørn får siste ordet – det var han som kjente Berte Lykkjen først og de går for å spørre henne hva klokken er:

«Så går dom børrføtte bortover vegen og svinge inn ei lita
kvit grinn.  Dom tæk enæinn i hæinna og går pent og alvorlig
bortover grusgangen.
Så banke’n Bjørn på døra, og ut titte det er skrukkete blidt
æinsikt.
- Å mye æ klokka? spør dom i kor etter at dom har bukke
pent.
- Je ska sjå etter, svara a Berte og går inn .

Om ei stund kjæm hu ut att med ei mugge saft og to kopper
og fire smultringer.
- Klokka æ fem på fire. De får få litt tystedrekke i dag da.
- Tusen takk, og så et nytt bukk mye djupere enn det fysste.
Dom sett mugga på en stubbe og skjenker saft i koppa sine.
Og så et dom smultringer.

Å, dom kæin kjinne både’n Per-Ivar Moe og'n Harald Grønningen
og kongen og kronprinsen og for den del, det er
ingenting mot a Berte Lykkjen og gå dit fire gonger
om dagen og spørja å mye klokka er.«


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar