13. jan. 2017

Bok- og bloggåret 2016 - et lite tilbakeblikk


Bildet over er tatt på min første reise til Irland i høst; en statue av Oscar Wilde i en park i Dublin. Et av hans kjente sitater er:

«Be yourself. Everyone else is taken.»

Slik er det med denne bloggen. Bloggen gir inntrykk av hvem jeg er hva angår bøker og alltid har vært: å lese har lett for å bli altoppslukende. Det er ikke fordi jeg ønsker å fremstå som en bokanmelder-light; jeg kan strekke meg så langt å mene at jeg omtaler bøker. Igjen; jeg har ikke litteraturfaglig kompetanse. 
Statistikken over bøker jeg har lest i årene jeg har hatt denne bloggen, og som jeg har hentet fra Bokelskere.no, viser at antallet bøker er:

2016: 86
2015: 101
2014: 104
2013: 128

Antall bøker har gått ned sammenlignet med 2013 som var det første bloggåret, og det er proporsjonalt med trivselen i jobben. Nå er jeg der jeg ønsker å være; jobbtrivselen er tilbake sammenlignet med 2013 og 2014.  Samtidig jobber jeg mot å la jobben sluke meg slik den gjorde før en stor omorganisering for en del år tilbake. Da leste jeg faglitteratur på fritida også; det gjør jeg ikke nå. Jeg har nemlig en tendens til også å la meg oppsluke hva angår faglitteratur.
Jeg setter ingen mål for antall bøker jeg skal lese i løpet av et år. «Veien blir til imens jeg går» hva angår bøker jeg leser. Jeg har et alltid et mål å få lest bøker som jeg har kjøpt og som er uleste i bokhyllen. Det er ikke enkelt å gjennomføre, jeg har lett for å la meg inspirere til å lese bøker utenom de som står der. Særlig nye bøker som jeg tror kan være interessante.

Noen «prosjekt» har jeg innimellom. I 2016 har jeg avsluttet prosjekt «Franz Kafka» og begynt og avsluttet prosjekt «Virginia Woolf». Min konklusjon er at for meg var det å lese om livet dere i biografier  mer interessant enn å lese bøker de har skrevet. Noen ganger er bøkene gått ut av tiden, som dette klosteret i Irland - det er bare ruinene igjen.



Prosjekt « Doris Lessing», her har det stoppet opp etter å ha lest biografier om livet hennes. Men målet er i det minste å lese to uleste bøker av henne som allerede er i bokhylla. For i motsetning til Kafka og Woolf liker jeg bøker Dorris Lessing har skrevet.
Jeg et nystartet et prosjekt; og det er etter å ha lest biografien om Beatrix Potter. Utrolig interessant menneske å lese om. Derfor  har jeg kjøpt en samling over alle bøkene hun skrev, og der er planen at jeg skal lese og skrive om bøkene. Jaggu leste jeg i dag her på Forlagsliv.no at også Lucinda Rileys har gitt henne en birolle i den siste romanen Skyggesøsteren. En bok jeg ikke har lest. Men jeg har lest og skrevet om boken Sauebondens liv av James Rebanks, og det var der jeg ble inspirert til å lese om Beatrix Potter.

Og det å lese boken til James Rebanks og ferieturen til Irland har inspirert meg til å begynne å strikke igjen. All den ulla som brennes opp fordi vi velger fleece, er skrekkelig å få vite om. Særlig fordi fleece er en miljøversting; les om det her. Mulig at det vil gå ut over antall bøker jeg får tid til å lese. Jeg har denne interessen for foto også som jeg håper å fortsette med i 2017 også. Jeg gikk på tre kurs i 2016, men jeg er tunglært på området og har behov for flere kurs. I tillegg til å møte andre som har samme interesse.
Jeg avslutter med dette bildet av noen sauer som sauebunden Brandon viste oss på turen i Irland. Han hadde mange raser, og disse hadde han på grunn av ullen. Tror det er rasen Scottish Blackface. Ufattelig fin og fluffy ull var det på dem. Et bilde av Brandon, hundene og sauene der han viste oss hvordan han bruker hundene til å gjete sauene. Interessant var det.  Ikke minst å se hvordan irene bruker jorden som beiteland har gitt meg noen tanker opp mot debatten om ulv som foregår for tiden.Jeg er ikke ulvemotstander så det er klart. Men jeg er for landbruk og beitedyr. Et dilemma.



14 kommentarer:

  1. Det er interessant det du skriver om prosjekter. At det ofte er mer givende å lese OM forfatterne enn deres forfatterskap. Bøker som forlengst har gått inn i historien er vanskelige å analysere eller formene noe om, og da må man heller se bøkene i det store bildet. Hvilken betydning de har hatt for senere kolleger, på samfunnsånden. - Og det er det jo gjerne skrevet hundre bøker om fra før, sant.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, ikke sant - bøkene til Kafka og Woolf er gjennomanalysert. Nysgjerrig som jeg er på forfattere som mange har et forhold til måtte jeg lese noe av dem. Men uten å lese biografiene hadde jeg neppe lest bøkene de skrev. Jeg liker å lese om historiebøker. Men de har en tendens å være tørre. Jeg har funnet ut at biografier forteller mye historien i og med at de går så tett på enkeltmennesket, og er derfor mer interessante. De historiske hendelsene og samfunnsforholdene som har påvirket livet deres sitter bedre.

      Slett
  2. Hei Tone, Dette var et veldig fint og tankevekkende blogginnlegg. Spesielt godt liker jeg å lese hvordan en bok leder deg til en annen. Forøvrig forstår jeg veldig godt hva du mener med at ulvespørsmålet er et dilemma. Kanskje er det litt bastant av meg å mene dette, men jeg tror de som ikke se det har et litt for ubalansert syn på saken (vet ikke nok om begge sidene av saken).

    Klassikere opplever jeg ofte, vel om det kan kalles ofte når jeg leser en hvert jubelår, at jeg enten liker eller misliker. Kanskje handler det vel så mye om smak og behag som at verkene har gått ut på dato. Det er jo alltid en eller flere grunner til at bøkene har (og fortsatt blir) lest opp gjennom tidene. Det hadde nok stoppet opp hvis alle følte innholdet var helt irrelevant.

    Jeg ønsker deg ei riktig trivelig helg :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Du har nok mye rett i at det handler om smak og behag. Men jeg tror også at det er fortrinn at man har en større kunnskapsbase rundt det litteraturfaglige. Der er ikke jeg. Pr nå ihvertfall. Ulvedebatten er vanskelig. Jeg er ikke imot rovdyr. Samtidig forstår jeg de som er redde når ulven kommer så tett på som den gjør. Men aller mest forstår jeg de som har sauer. Jeg vokste opp med sau som husdyr. På Norges fjerde største øy. Der var ingen rovdyr, ikke rev engang. Det eneste som kunne være en trussel mot dem var ørn som man vet kan ta lam. Men når de ble sluppet på beite var lammene store pga at våren kommer sent oppe i nord. Men jeg husker hvor engstelig jeg var at de ikke skulle komme hjem om høsten; hvor viktig det var at alle ble funnet. Skulle jeg vært redd for at de kunne bli tatt av rovdyr, det hadde ikke vært noe. Som Brandon sa, de har ikke rovdyr. Sauene gikk fritt på beite. Det var sauer overalt, i tillegg til masse kyr. I tillegg til et klima som gjør at de slipper utgifter til fjøs. Jeg vet ikke om løsningen er at sauene gjetes. Det er synd at det ikke er sau som kan beite; når vi vet at Norge gror igjen.

      Slett
  3. PS. Nå fikk jeg lyst til å kutte ut all fleecen, og kun bruke ull fra sauer som har blitt behandlet bra. Jeg har liksom gått i den tro og tenkt at fleec er miljøvennlig. All den tid det ofte er gjenvunnet plast, men temaet er altså mer komplisert enn som så.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ikke mer fleece på meg - nå er det ull som gjelder.

      Slett
  4. (ull og saueentusiast her, og ja til ulv, der den ikke kan nå meg, eller sauene, og ja til seter og gjetere.)

    Den statuen av Oscar Wilde var fantastisk, akkurat like dekadent og lapsete som jeg har forstilt meg han, du kan formelig føle kontroversene og kverulering gjennom bildet.

    Jeg har det også noen ganger slik at biografiene er bedre enn verkene, men det motsatte kan også skje. Kampene til Knausgård er eksempel på det første. Før jeg begynte at jeg hadde planer om å lese hans øvrige bøker, men underveis i kampene, mistet jeg helt lysten til å lese om annet enn Knausgård. Knausgårds fiksjon ble meg plutselig likegyldig. Den følelesen sitter fremdeles i. Har fremdeles ikke lest Årstidene. Plukket nesten opp Om Våren, men det var fordi jeg leste en anmeldelse som sa at den handlet om Knausgård -)

    (Håper å se deg i biosirkelen også i 2017)

    SvarSlett
    Svar
    1. Statuen ja. Da vi kom dit på byvandringen var jeg så varm og sliten at jeg ikke hørte noe som guiden fortalte. Hadde trodd at det skulle være kaldt i Irland. Valg av klær deretter. Men det var sommertemperaturer. Håper også jeg har mulighet til å delta i biosirkelen din.

      Slett
  5. "Veien blir til mens en går." -Er det som funker for meg også når det gjelder fritids- og hyggelesning. Jeg fanger opp noe i en avis, i en blogg eller fra tv og radio og vips så er det noe jeg vil lese. Sånn vimser lesningen min seg fram, nesten som en hund som går og snuser... Jeg kunne nok ikke vært i noen lesesirkel, eller annet som styrte lesingen min. Men så er jeg også av dem som har nok med å oppleve litteraturen, jeg behøver ikke å diskutere den med noen.
    Jeg har også uleste bøker på vent i hyllene, det er "et must", tenk om jeg brekker foten eller noe, og ikke har "noe nytt å lese i" ... Huff og huff ...

    Hilsen Brit (Alice in W. damen)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg meldte meg på to leseopplegg dette året, men på slutten ramla jeg ut av opplegget. Det blir litt som å lese på kommando. Selv om det er hyggelig å delta. Det er mest hyggelig å snakke med folk en treffer om bøker. Da jeg var på tur i Irland møtte jeg ei som som meg drev og leste bøkene til Virginia Woolf. Hun var også en ivrig leser. Det var gøy. Ellers er det for mange som forteller at de leser krimbøker når jeg sier at jeg leser mye. Det leser jeg lite av, og da har vi lite felles å bokfronten.

      Slett
  6. Godt nyttår, Tone:) Jeg leste Sauebondens liv av James ReBanks i desember og likte den veldig godt. Har ikke skrevet om den ennå, men skal få det til. Foretrekker ull fremfor fleece for det er mer behagelig:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk det samme. Glad for at du også likte boken om sauebonden. Jeg skal ikke kjøpe mer fleeceklær - heretter er det bare ull - ull er gull :)

      Slett
  7. Her kom det fram mykje interessant. Bokprosjekt, forfattarprosjekt, jobbtrivsel, ull vs fleece, ulv vs sau.

    Eg er ulvemotstandar. Det er slett ikkje politisk korrekt å sei det høgt, men eg gjer det. Som tidlegare sauehaldar har eg sett dei lidingane sauer og lam kan gå gjennom når dei vert angripne av rovdyr. Rett nok ikkje ulv i vårt distrikt, men jerv, gaupe og ørn. Grusomt. Eg er fullt og fast på sauene og sauebøndene si side i rovdyrdebatten. Når fleire og fleire sauebønder i ulvedistrikta ser seg nøydde til å avvikla drifta fører det til gjengroing av kulturlandskapet - og dei negative konsekvensane det har.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg forstår godt at du er ulvemotstander. Jeg er nok blitt mye mer skeptisk til ulv enn jeg var for kort tid tilbake. Noen må produsere mat, også i Norge. Tenker på turen jeg var i Irland. Uten at jeg er noen ekspert på Irland, vil jeg si at uten husdyrholdet som var overalt, ville det vært en kjedelig tur. Vi var bl a på Cliff of Moher; til og med ute mot klippene beitet det kuer.

      Slett