5. nov. 2016

Den store boken om Knerten; inneholder alle åtte bøker om Lillebror og Knerten skrevet av Anne-Cath. Vestly

Det er en del år siden jeg kjøpte og leste Den store boken om Knerten for datteren min. Boken inneholder åtte bøker om Lillebror og Knerten skrevet av Anne-Cath. Vestly. Etter at jeg hadde lest boken for henne, måtte faren lese den om igjen. Boken er å anbefale for de som ønsker gode lesestunder sammen med barn og barnebarn.
I boken leste jeg og skrev om i innlegget:

Skriver Kaja Nordengen under temaet Den kreative hjernen:

«Knerten? Det var et fint navn! Det er akkurat det du heter. Du skal være kameraten min, for det er ikke noen andre her. Jeg og deg, vi er venner», sa Lillebror da han fant en rot som så akkurat ut som et lite menneske. I Anne-Cath. Vestlis barnefortellinger kommer flere millioner år med evolusjon av den menneskelige hjernen til uttrykk. Det er nemlig akkurat kreativitet og forestillingsevne som skiller oss fra alle andre arter. Sjimpansene finner ingen pinne som likner en sjimpanse og begynner å leke med den, og delfiner finner ikke steiner på havbunnen som blir deres fantasivenn. Vi er mennesker fordi vi har fantasi.

Når du finner på noe nytt på egen hånd, er du kreativ. For å være kreativ, må du være kritisk, selektiv og generelt intelligent. Du behøver imidlertid ikke å ha skolens høyeste IQ for å lykkes kunstnerisk; det holder lenge å ha en gjennomsnittlig menneskelig hjerne. Det er popartens far, Andy Warhol, med en IQ på 86, et levende eksempel på. Hjernen var hjelper oss, som jeg har vært inne på, med å filtrere vekk en masse inntrykk som vi blir bombardert med, for det når bevisstheten var. Å fokusere på umiddelbare oppgaver er avgjørende i dagliglivet, men for å bli kreativ, må du åpne opp for inntrykk og minner som ikke umiddelbart ser nyttige ut. Denne prosessen hjelper deg med a kople sammen ting som ellers ikke har noe med hverandre å gjøre.»

I boken om Lillebror og Knerten er en del av tegningene fargelagt. Her er Lillebror hos den andre kameraten sin, den gamle snekkeren. Knerten er med og gir klar beskjed om at han ikke vil lakkes slik storebror Philip mener han skal. Den gamle snekkeren er enig med Knerten, han foreslår at Knerten kan oljes, for da er de helt sikker på at Knerten vil holde seg. Og slik blir det;


I flere år flere ganger om dagen har jeg gått forbi naboens garasje der disse stubbene står. Plutselig en da så jeg Knerten eller en slektning til Knerten.




Bokklubben, der jeg kjøpte boken – beskriver den slik:


«Alt om Knerten og Lillebror Knerten har både armer og ben og hode og ser akkurat ut som et lite menneske. Han er fin å ha for Lillebror, og Lillebrors fantasi får hjelp av Knerten hele tiden. Knerten er en av Anne-Cath. Vestlys mest elskede figurer. Til sammen er det blitt 8 bøker om ham og Lillebror. I denne vakre gaveboka finner du alle fortellingene om dem. Tegningene av Knerten er fargelagt for første gang. Vi møter Lillebror utenfor det nye huset sitt ved landeveien og heldigvis fant han Knerten. Det er så mange slags kamerater bare man får øye på dem og alle går ikke nødvendigvis på to eller fire ben og er såkalt levende. Knerten er fin å ha for Lillebror, men når storebror Phillip er hjemme, da kommer Knerten ofte bort i huset sitt. På Gampetreff blir Lillebror kjent med Vesla - også kalt Prinsessen - og Lille-Bjørn, han som også dukker opp i Guro-bøkene og bøkene om Ellen Andrea. I Bessby kjenner han Magnus og Ivar, og det er de tre som lager Knertenklubben.Den store boken om Knerten inviterer til lesestunder for små og store!

1 kommentar:

  1. Så supert at de laget en samlede-Knerten-utgave! Jeg ser den er fortsatt i salg, så vi får håpe mange fanger boktipset... Barn av i dag har godt av den type "saktegående" og lun/koselig litteratur...

    Jeg har nydelige minner om Knerten. Både Anne-Kath. på radioen og at pappa leste bøkene for meg. Og så har jeg selv lest dem for barn.

    Det morsomste minne fra egen høytlesing var da jeg leste for en av skoleklassene mine. Vi hadde lest en eller flere av bøkene, og så skulle vi begynne på "Knerten gifter seg". Elevene fikk latterkrampe da jeg viste fram boken og sa tittelen. Alle måtte få se boken på nært hold, så jeg måtte gå rundt med den. Det tok en god stund før det var roet ned, og vi kunne begynne å lese... Kjempemorsomt, jeg kooooooste meg over at en bok kunne gjøre sånt inntrykk...
    ;-)

    Hilsen Brit (Alice in W.-damen)

    SvarSlett