23. okt. 2016

Tomas Espedal: Året


Tomas Espedal sier her at han har tatt fatt på slutten av sitt liv: - «Jeg håper jeg har to bøker igjen å skrive.»

Jeg håper det blir flere bøker selv om hans livsførsel med mye alkohol, og som han ikke legger skjul på også brukes som en form for selvmedisinering, neppe er helsebringende. Nå har jeg lest Året som ble utgitt for kort tid tilbake. Det er få forfattere som gir meg en altoppslukende leseopplevelse som Tomas Espedal – selv om ikke alt er behagelig å lese om. Eksemplaret jeg har lest er lånt av biblioteket.

Forlaget kategoriserer boken her som en roman og beskriver innholdet slik:

«Så enkelt, så vakkert åpner Tomas Espedals nye roman, Året. Tomas Espedals prosa har alltid hatt en poetisk undertone, og i denne boken er det poetiske enda mer fremtredende enn tidligere. Året er en bok om å elske den samme hele livet, selv når kjærligheten ikke blir gjengjeldt. Det er en bok om aldring og desperasjon, om stillstand og gjentagelse. Handlingen starter den 6. april, den datoen den italienske dikteren Petrarca første gang så sin elskede Laura, da hun var 13 år. Hudløst og vakkert undersøker Tomas Espedal om kjærligheten til den ene, kjærligheten som ikke tar slutt, den kjærligheten Petrarca beskriver i diktene til Laura, om den fortsatt har relevans i vår tid, den store kjærligheten. Er den fortsatt mulig?»

Året er som mange de andre bøkene til Espedal selvbiografisk der han utleverer seg selv. Et gjennomgående tema i boken er kjærlighetssorgen han fortsatt har etter at kjæresten forlot han for en del år tilbake. Formen han har valgt er som å lese et langt dikt.

«Aah det er godt å bo alene
i et hotell
en mørk glede er det
å bo i denne store stillheten
i et lite rom.
Du er jo her for å kjenne på ensomheten savnet
av den du elsker.
Når noe gjør ondt
så skal du ikke unngå det
nei
du skal møte det ondeste
med all din svakhet
og la deg bli ødelagt.
Du skal oppsøke ensomheten
for å kjenne at du er alene
for å kjenne at du er forlatt
for å kjenne at du har elsket
for å kjenne kjærligheten
som kan ødelegge deg fullstendig.
Kjærligheten
hva vet du om den
for du har mistet den du elsker
for du forstår at du ikke kan leve uten henne
og likevel skal du leve
uten henne.
Selv om du tror at du skal dø
uten henne
skal du leve
og nå vet du hva kjærligheten er
og hva den kan gjøre med deg
her du er på livets grense
mot døden
nå kan du velge
om du vil leve eller dø.
Og når du vil leve
hvordan skal du leve uten den du elsker
hvordan leve alene
uten kjærlighet
jeg vet det ikke.»

Det var i dette intervjuet med Aftenposten 27. august 2016 jeg leste om romanen første gang. Sitat fra intervjuet:

«Som alltid med Espedals bøker dras vi inn i et eget univers. I høstens bok handler det om kjærlighetssorg og det handler om årstidene.
Jeg leser boken som et budskap om «å være i sorgen, om å ta seg tid til sorgen». Det står i kontrast til sterke føringer i vår tid som handler om å komme seg videre, legge ting bak seg, forte seg inn i nye forhold, raskere karrieresprang, materiell progresjon. Du sier på en måte «vær i det»?
– Det er helt riktig, jeg sier vær i det. Det er en utfordring når noe blir vanskelig. Når noe blir vondt er det lett å flykte inn i noe annet. At du er i stand til å føle noe så sterkt er også en god ting. Men man kan jo gå til grunne.»

Det er krevende å være nær et menneske som opplever sorg. Det er slik jeg opplever å lese boken. Nå handler ikke romanen på litt over 200 sider bare om kjærlighetssorgen, men det er hovedtema. Derfor skal jeg avslutte innlegget med dette sitatet:

«Å miste noen
som ikke blir borte
er nesten verre
enn å miste den
som er borte
for godt.
Å leve med kjærlighetstapet
samtidig som den du elsker
elsker en annen.
Det er en sang.
En novembersang.
En kjærlighetssang
i november.
Jeg elsker deg.
Det tar ikke slutt.
Heller ikke sangen tar slutt.
Det er noen andre som skal synge den.»

Privat foto



6 kommentarer:

  1. Jeg har akkurat begynt å lese denne boka, men glemte å ta den med på en liten reise jeg nettopp er kommet hjem fra. Så nå glederr jeg neg til å fortsette, etter omtalen din.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hyggelig å lese. Etter at jeg "oppdaget" Espedal ved å lese Bergeners er han en av mine favorittforfattere. Jeg kommer rett og slett i en egen stemning når jeg leser bøkene hans. Ikke alltid like enkelt å være i den stemningen fordi noe av det jeg leser gjør meg trist og får meg til å tenke på vanskelige ting, men det er godt etterpå å ha tenkt disse tankene.

      Slett
  2. Ser det er mange som leser og har lest Året. Er både nysgjerrig og skeptisk, men har lyst til å gi den en sjanse senere i år:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Skeptisk er helt greit å være. Det er mange som ikke liker hans bøker. Sånn er det bare.

      Slett
  3. Den boken hadde jeg ikke orket å lese. Men bra at vi mennesker er forskjellige.
    Hilsen Brit (Alice in W.-damen)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, ikke sant. At vi er ulike gjør at mange kan våge å gi ut bøker. Har tenkt på at vi mennesker blir skviset ut av teknologiske løsninger i arbeidslivet. De siste som forsvinner må vel være forfattere tenker jeg. Kan ikke helt se for meg at en robot bøker som Espedal. Han inntar mye vin, og virkningen den gir inn i forfatterskapet vil neppe en robot klare å skape :)

      Slett