22. jul. 2016

Ole O. Moen. USA's presidenter: smakebiter fra portrettene av George Washington til James Buchanan



Utgaven av USAs presidenter av Ole O. Moen som jeg har kjøpt og lest ble utgitt i 2013. Jeg har innsett at slike bøker kan jeg ikke lese sammenhengene. Den er påbegynt flere ganger og da blir det lett til at lesingen blir «i morra i morra og ikkje idag». Ikke fordi boken ikke er interessant, men det er mye fakta som lett kan bli uoverkommelig fordi jeg vet at jeg vil ikke huske en brøkdel av det jeg leser.  Derfor måtte jeg sette meg et mål: å ha lest den innen den neste presidenten i USA er valgt.

Nå har jeg hengt i den siste uken. Fortsetter jeg slik og f eks leser og noterer ned om to presidenter hver dag, er jeg ferdig i løpet av august. Det gir faktisk inspirasjon når jeg også blogger om boken.  Det jeg trekker frem er, selv om det kan virke mye, kun en brøkdel av det som Ole O. Moen skriver om den enkelte president.

Boken portretterer USA’s presidenter fra George Washington til Barack Obama – 44 presidenter. Og tenk, ikke en eneste kvinne. Blir det en kvinne ved dette valget tro... Ulike fakta fra hvem som var deres foreldre og til de dør. Mesteparten av fakta  har med deres politiske liv å gjøre.

I dette innlegget er det smakebiter fra portrettene av de 15 første presidentene og frem til Borgerkrigen er i gang. Smakebitene er tilfeldig utvalgt: usystematisk sammenlignet med Ole. O. Moens fremstilling av dem.

George Washington (1732-1799) var USAs første president og satt i to perioder, 1789-1797, og når jeg leser dette fra portrettet om han er det ikke til å komme fra at jeg tenker på det kommende presidentvalget:

«Han lot seg gjenvelge i 1792 først etter en intern overtalingskampanje av nasjonens ledende personligheter, og da han trakk seg tilbake etter to perioder, var det med kategorisk avvisning av forespørsler om en tredje periode.  Dermed satte han et eksempel som sto urørt frem til 1940, og som ble gjenopprettet ved det 22. grunnlovstillegget i 1951. Han hadde gjort sitt, mente han, og dessuten var tidene blitt forandret. Partier hadde overtatt politikken, og personlighet og karakter var ikke lenger etterspurt. En kunne stille opp et «kosteskaft» og få det valgt, skal han ha uttalt seg i et dystert øyeblikk.»

I og med at han var den første presidenten og var umåtelig populær, er det viet mange sider i boken til George Washington. I motsetning til dagens presidentkandidater er det lite negativt å oppspore om George Washington.  I motsetning til brødrene fra farens første ekteskap fikk han ikke formell utdanning – kun en irregulær undervisning fra en huslærer. Moren ville nemlig ha eldstesønnen i nærheten av seg etter at hun var blitt enke:

«Han likte å lese, men holdt seg stort sett til praktiske bøker om jordbruk, økonomi og militærkunnskap, og han fikk bare flyktig kjennskap til de store tenkere sammenlignet med sine senere medarbeidere som John Adams og Thomas Jefferson. Men hans grundige innstilling til problemløsning og evne til å lytte til andre gjorde hans manglende klassiske skolering ikke ble til noe hinder for hans fremtidige rolle som landsfader.»

George Washington fikk heller ikke lov til å tjenestegjøre i den britiske marinen av moren.  Men det hindret ikke at han fikk en solid karriere som militær.   Han arvet plantasjer etter faren og tjente også gode penger som landmåler. Han var bl a den øverste leder av den kontinentale hær i Uavhengighetskrigen (17751783), Han ble gift med den rikeste enken i Virginia. I tillegg til sine to barn, brakte hun med seg 150 slaver inn i ekteskapet, som kom i tillegg til de 49 George Washington hadde fra før.  Han betraktet slavene som eiendom på linje med dyr og redskaper, men endte etter en tid sin praksis med å omsette dem mot dere vilje. Veldig storsinnet, liksom... Ekteparet fikk ingen barn sammen.

Privat foto av Washington Monumentet i Washington



John Adams (1735-1826) fikk sitte en periode som president, 1797-1801. I motsetning til George Washington fikk han en formell utdannelse selv om han ikke kom fra en velstående familie.  Selv mente han at han var eslet som bonde, men faren ville at han skulle bli prest. Han gikk på Harvard College og ble etterhvert utdannet jurist. Han var en pasjonert dagbokskriver, derfor vet man mye om han. Han var en lesehest og opparbeidet seg etterhvert en stor lesehastighet som hjalp han i hans senere karriere. Selv om hans ettermæle har bedret seg etterhvert som årene har gått, hadde han egenskaper som gjorde han upopulær både blant partifeller og politiske motstandere.  Men så var også perioden han var president en turbulent tid i amerikansk historie.  Han ble oppfattet som fjern og vanskelig. En han overhodet ikke kom overens med var Tomas Jefferson.  Han var gift med Abigail som hadde tanke for kvinners rettigheter, og en yndet modell for suffragettene. De hadde fire barn, og en av sønnene, John Quincy, ble også president.

Thomas Jefferson (1743 -1826) var president i to perioder; 1801-1809. Også han hadde juristutdannelse. Han regnes som Det demokratiske partiets grunnlegger, i motsetning til de to første presidentene som var føderalister. Det har neppe noen sammenheng, men i motsetning til Washington, som kun hadde en egen tann da han ble president, og Thomas Jefferson var svært kunnskapsrik på mange områder som politikk, landbruk, arkitektur og arkeologi. Han grunnla University of Virginia. Han førte Uavhengighetserklæringen i pennen og konstruerte University of Virginia, og ikke minst er han kjent for huset han selv bodde i, det vakre Monticello.  Oppkjøpet av Louisiana fra Frankrike under Napoleon og som medførte fordoblet USA sitt daværende areal, er en viktig hendelse under hans tid som president.  Han var gift med Martha, de fikk mange barn sammen, men kun to døtre nådde voksen alder. Et av paradoksene med Jefferson var at han var mot slaveriet, men holdt slaver hele sitt liv.

«På mange måter var Thomas Jeffersons presidentperiode en stadig kamp for å endre beslutninger og rutiner som føderalistene hadde fastlagt. Slik var han en viktig trendsetter for den unge nasjonen og brakte bedre balanse i utviklingen. Ikke minst representerte hans udramatiske maktovertakelse fra føderalistene en innføring av nye styringsprinsipper som et viktig uttrykk for en ny demokratisk, republikansk orden. Helt fra begynnelsen av sin karriere i det føderale styresettet symboliserte han de politiske partienes inntreden i politikken. Han var også en vesentlig grunn til at «Virginia-dynastiet» - tre demokrat-republikanere fra Virginia hadde kontrollen i Det hvite hus fra 1801 til 1825. I hans regjeringstid  ble Ohio opptatt i unionen, den første staten i The Northwest Territory, og den første som ble organisert etter Jefferson. «

En statue av Thomas Jefferson ved Monticello i Virginia - privat foto



James Madison (1751-1836) var president i to perioder, 1809-1817. Han hadde dårlig helse, i sterk kontrast til sin kone. Kona Dolley var energisk og fargerik, både i klesveien og at hun likte gamling og brukte snus i nesen. Hun var godt likt og en dominerende person i Washingtons sosiale liv, og var en viktig offentlig partner for Madison, og bidro til å hans ettermæle som president, og var med på å skape en førstedametradisjon. Hun ble også en nasjonal heltinne da hun i 1814 berget viktige nasjonale klenodier ut av Det hvite hus mens britiske tropper var få kvartaler unna.  Ekteparet hadde ingen barn sammen, men Dolley var enke med et barn da de giftet seg. James Madison er i ettertid blitt kalt for «Grunnlovens far.»

James Monroe (1758 -1831) var president i to perioder; 1817 – 1825. Han hadde som Washington en militær karriere, og var bl a sammen med Washington under slaget ved Treton og var med under den legendariske krysningen av Delaware-elven, som gjennom dette maleriet av Emanuel Leutzes (1851)var med på å gjøre Washington til en nasjonal helt:



Monroes regjeringstid var befengt med kriger. Han er mest kjent for Monroe-doktrinen (1823) som president Kennedy vist til under Cuba-krisen i 1962. Monroe doktrinen er å unngå framtidig europeisk kolonisering, og at selvstendige amerikanske land bør slippe europeisk innblanding i innenrikssaker. Hans kone Elizabeth kom aldri ut av skyggen til Dolley Madison, og ble direkte upopulær blant annet fordi hun sluttet med skikken Dolley hadde etablert som var å gå på sosiale visitter. Upopulær var hun også fordi hun var opptatt av alt som var fransk.

President nr. 6 i rekken var John Quincy Adams (1825-1829) som var president i en periode: 1825-1829) – sønn til John Adams. Adams var den første – og frem til George W. Bush 176 år senere - den eneste president som hadde en far som også hadde vært president.

«Quincy Adams var liten av vekst, 170 centimeter, ganske tettvokst og veide 80 kilo. Men han hadde også ganske svak helse – og en litt tynn, pipende stemme - og da han kom til Det hvite hus, var han omtrent helt skallet. Som sin hustru var han også mentalt ustabil, med perioder preget av depresjon, søvnløshet og tidvis angst. Men han var en mann med stor selvinnsikt - og innså for eksempel tidlig at han aldri ville bli noen populær person - som tross sin kjølige natur og skeptiske legning ble en av de fremste diplomatiske forhandlere i sin tid. Og det var så avgjort ingenting i veien med hans intellekt, dessuten var han en god skribent, og i forhandlingssituasjoner viste han både utholdenhet og fleksibilitet.»

Andrew Jackson (1767-1845) var president i to perioder: 1829-1839. Han var den første presidenten som kom fra et område vest for Appalachene-fjellene: den første skikkelige « frontier president. Mytene om han er mange og varierte. Han ble utdannet jurist og hadde også en militær løpebane. Han gikk med to kuler i kroppen, og den ene var etter en duell da han forsvarte sin kones ære. Jackson er den eneste presidenten som har vært krigsfange. Han var kontroversiell, og var president i en tid det amerikanske samfunnet var i rask omforming. En av de avgjørelsene han er kjent for er dødsmarsjen da indianere ble flyttet fra Georgia  til Indianerreservatet (dagens Oklahoma) og som resulterte i at 4000 indianere døde på veien. en marsj som har fått navnet «The Trail of Tears». Han var en folkekjær president på tross av sine svakheter, og er viet stor oppmerksomhet av historikerne.

Martin Van Buren (1782-1862) var president i en periode: 1837-1841. Som mange av de foregående presidentene var han utdannet jurist. Han ble kalt « den lille magiker», motstanderne kalte han «Den slu reven». Som politiker var han kjent for å lytte heller enn for å snakke. Dette innga tillit og gjorde til at han var godt likt. I tillegg var han en progressiv politiker opptatt av sosial urettferdighet. Det var kriser både innenriks og utenriks i hans presidentperiode, og hadde mange uløste saker på sitt bord da han måtte overlate stolen til en ny president.

William Henry Harrison (1773-1841) sin presidentperiode var kort- han døde på sin månedsdag for innsettelsen som president. Årsaken skal være at han frøs på seg en lungebetennelse på dagen for innsettelsen i mars 1841.

John Tyler (1790-1862) var president i en periode: 1841-1845.  I en av periodene, 1816-1821, da satt han i representantenes hus i Washington, representerte han en hard linje til forsvar for deltstatsrettigheter og var imot nasjonalbanken, høy toll og føderal støtte til utbygging av Vesten. Selv om han ble gjort narr av i sin presidenttid og ikke tatt alvorlig i mange kretser, fikk han flere viktige saker gjennom i Kongressen. Den historiske og mest omstridte beslutningen var anneksjonen av Texas i 1845. Han overrumplet en motvillig Kongress og hadde lagt veien åpen for en krig mot Mexico.

James K. Polk (1795-1849) var president i en periode: 1845-1849. Moren hadde innprentet i ham en dyp pliktfølelse – til tider gikk hans innsats rundt studier og arbeid på helsa løs. Også han studerte juss.  Han sjenert, men allikevel god på talekunst som gjorde han til en ypperlig taler. Sarah som han ble gift med var den første First Lady som markerte Thanksgiving Dinner i det hvite hus. Det var Polk som signerte loven som opptok Texas i unionen som delstat, og med dette la grunnlaget for krigen mot Mexico, en krig som varte i nesten to år.

Zachary Taylor (1784-1850) var president i årene fra 1849 til han døde i 1850 av akutt magebesvær.  Han hadde en militær karrière, og det var krigen mot Mexico som gjorde han kjent. Han var den første presidenten som aldri hadde innehatt et politisk verv.

«Valget av Taylor kan betraktes sin en politisk «trå-vannet»-handling i en turbulent tid med behov for å samle tankene, eller et uttrykk for en tendens som alltid har vært en viktig understrøm i den amerikanske samfunnet: ønsket om lettvinte løsninger- gjerne ved å velge en «handlingens mann» - og å feie ubehageligheter under teppet.»

Milliard Fillmore (1800-1874) overtok som visepresident presidentvervet i 1850 og var ut perioden til 1853. Utdannet jurist. Han var en glødene bokelsker og hadde et privat bibliotek på 4 000 bind. Ved hjelp av sin første ektefelle Abigail opprettet han det første biblioteket i Det hvite hus. Innsettelseseremoniene er noen skumle saker. Abigail frøs på seg en lungebetennelse da Franklin Pierce ble innsatt, og døde tre uker senere. Slaveriet var et av stridstemaene under presidenttiden til Milliard Fillmore. Da California ble innlemmet i unionen skapte det ubalanse mellom slave- og fristatene.

Franklin Pierce (1804-1869) var president en periode: 1853-1857. Jurist med en kort militær karriere under krigen mot Mexico.

«President Pierce fikk den verst tenkelige start i sin tid i Det hvite hus. Hans eneste sønn som hadde overlevd småbarnsstadiet, Benjamin, hadde dødd to måneder før de flyttet inn i presidentboligen. Den 18. april døde visepresidenten, William Ruins De Vane King.  Dette kom ikke uventet, fordi han lenge hadde lidd av tuberkulose, men hans bortgang bidro til en dyster stemning i den nye administrasjonen. I tillegg døde den utgående førstedamen Abigail Powers Fillmore, den 30. mars. I Det hvite hus var stemningen derfor preget av død, og den nye presidenten hadde langt nær kommet over tapet av sin eneste sønn. Bedre ble det ikke av at hans kone bebreidet både ham og seg selv fordi hun mente at sønnens død var Guds straff for at ektemannen hadde søkt en politisk karriere. Hun stengte seg inne i presidentboligens 2. etasje, hvor hun stort sett sturet eller fordrev tiden med å skrive tåredryppende brev t i l sin døde sønn.»

Det var mange stridssaker i hans presidenttid, og Det er ikke sagt mye positivt om Franklin Pierce. Han han solgte seg til sørstatene, overfladisk gløgg, uten ryggrad ...I tillegg til den dystre familiesituasjonen er det ikke merkelig at alkohol ble hans trøst.

James Buchanan (1791-1868) – president nr. 15 – satt  i en periode: 1857-1861. Den eneste ungkaren som har vært president. Skal visstnok ha sin årsak i en brutt forlovelse der kvinnen tok sitt eget liv.. Utdannet jurist. En del av det politiske landskapet da Buchanan ble valgt til president:

" Valgkampen var knallhard og fikk en klar frontlinje nord-sør.  Ingen av partiene sparte på kruttet. Republikanerne trakk fram voldsepisoden fra Senatet der sørstatsmannen Preston Brooks jr. hadde overfalt og banket fordervet abolisjonisten Charles Sumner, som et eksempel på sørstatskulturens råskap, som etter deres mening også illustrerte at slaveriet var en barbarisk tradisjon. Demokratene forsøkte å utnytte tidens anti-irske bølge som følge av masseinnvandringen fra Irland i kjølvannet av hungersnøden i i 1840-årene ved å hevde at John C. Fremont egentlig var katolikk. Dette var ikke tilfelle, ettersom han var episkopaler, men hans adoptivdatter gikk riktignok på en katolsk skole. Fremont dementerte likevel ikke påstanden, fordi han var redd for at en slik respons ville fornærme katolske velgere, og han trengte deres stemmer. Republikanerne tok likevel avstand fra Know-Nothing-partiet  fordomsfulle bigotteri når det gjaldt innvandring. Først og fremst på grunn av splittelsen av velgergruppen i nord vant Buchanan lett valget i november, med flertall i 19 stater mot Fremonts 11 og Fillimores ene, nemlig Maryland.»

Hans tale og det om skjedde under innsettelsen skapte et elendig klima for hans forhold til opposisjonen.  Tema var slaveriet. Buchanan strakte ikke ut en olivengren til nordstatene slik mange hadde forventet. Han fulgte opp Pierces passive holdning og pro-slaverilinje.  Unionen er på vei mot borgerkrig. 


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar