1. jul. 2014

Sofies verden ( Sophie's World: A Novel About the History of Philosophy) av Jostein Gaarder

«En hvit kanin trekkes opp av en tom flosshatt. Fordi det er en svært stor kanin, tar dette trikset mange milliarder år. Ytterst ute på de tynne hårene blir alle menneskebarna født. Slik er de i stand til å undre seg over den umulige tryllekunsten. Men etterhvert som de blir eldre, kryper de stadig dypere ned i pelsen på kaninen. Og der blir de. Nå har de det så behagelig at de aldri våger krype opp på de tynne hårene i pelsen igjen. Bare filosofene legger ut på den farefulle ferden til språkets og tilværelsens yttergrense. Noen av dem detter av lasset, men noen klamrer seg fast til hårene i kaninpelsen og roper ned til alle menneskene som sitter dypt nede i de myke kaninstoffet og mesker seg med god mat og drikke.
- Mine damer og herrer, sier de. - Vi svever i det tomme rom!
Men ingen av menneskene nede i pelsen bryr seg om det filosofen
roper.
-         Æsj for noen bråkmakere, sier de.
Så fortsetter de praten sammen som før: Kan du sende meg smøret? Hvor høyt står bankaksjene i dag? Hvor mye er det for tomatene? Har du hørt at Lady Di skal ha barn igjen?»

Sofies verden – roman om filosofiens historie skrevet av Jostein Gaarder ble utgitt i 1991. Utgaven jeg har lest ble utgitt i 1994, og den har stått i bokhylla ulest like lenge – dvs i 20 år. Men nå er den lest. Innimellom andre bøker. Årsaken til at jeg leste den nå er at jeg har boken Vestens store tenkere som jeg har lagt inn i leseplanen og da tenkte jeg at Sofies verden kunne være en form for oppvarming...den tanken var fornuftig er min konklusjon.  

Boken skrevet av Jostein Gaarder er beskrevet som en suksess. Jeg vet ikke om det er salgstallene en har lagt til grunn for suksessen. Uansett; det er mange norske lesere som forteller at de begynte på den, men aldri leste den ferdig. Jeg mener bestemt å huske at det var en massiv markedsføring da den ble utgitt og det kan forklare salgstallene. Hvor mange som har lest den ferdig skulle vært interessant å vite. Ikke minst hvor mange unge lesere den har hatt.

For romanen er i rettet mot ungdom pga rammen rundt det som er essensen i romanen: filosofiens historie. Rammen er Sofie Amundsen som snart er 15 år og får underlige brev adressert til seg i postkassa og i det først brevet ligger det en seddel med spørsmålet:
Hvem er du?

«Da hun stod ute på singelgangen med det mystiske brevet i den ene hånden, fikk hun med ett en underlig fornemmelse. Det kjentes omtrent som hun var en dokke som ved et trylleslag var blitt aldeles levende.»

Mer underlig skal det bli. For brevene fortsetter å komme, og det neste med spørsmålet:
Hvor kommer verden fra?

Enda mer underlig er det når hun får et postkort til Hilde Møller Knag med seg som c/o med norske frimerker stemplet «FN-Bataljonen.  

«Kjære Hilde. Jeg gratulerer deg hjertelig med 15 års dagen. Som du skjønner, vil jeg gi deg en gave som du kan vokse på. Tilgi at jeg sender kortet til Sofie. Det var lettest slik. Kjærlig hilsen pappa.»

Men så begynner det virkelig å skje ting – for i postkassa ligger det en konvolutt med maskinskrevne ark der den første forsendelsen har overskriften:

Hva er filosofi?

Sofies verden er et filosofikurs for lesere i alle aldre. Det starter med mytene, deretter naturfilosofene, filosofer som Sokrates, Platon og helt frem til vår tid.

Jeg skal ikke røpe mer om hva som skjer med Sofie – det synes jeg altfor mange har gjort i diverse innlegg om boken som er lagt ut på Internett. Hvorfor må man røpe hele handlingen lurer jeg på...

Jeg ble ikke drevet frem av historien om Sofie, men av filosofiens historie. Jeg trodde jeg ikke hadde lest noen bøker om filosofi tidligere, men det har jeg. I bokhylla har jeg en bok skrevet av Henrik Syse: Veien til et godt liv – filosofiske tanker om hverdagslivets etikk. Husker jeg detaljene i den? Nei, det skal jeg ærlig talt innrømme at jeg ikke gjør. Sofies verden har inspirert meg til å lese boken til Syse om igjen.

Jeg kommer heller ikke til å huske detaljene fra det jeg leste i Sofies verden. Den ga meg et overblikk over filosofiens historie. En del av det jeg leste synes jeg var tungt stoff. Særlig det som er skrevet om de gamle filosofene. Og særlig de filosofene som blandet religion inn i sine filosofiske tanker. Når boken kom til Decartes og fremover ble det mer og mer interessant. Wow-følelsen jeg fikk innimellom er verdt timene jeg har brukt på den – det er faktisk en del timer. Bakerst i boken er et register og boken kan fint brukes som et oppslagsverk. 

Mandag morgen før jeg gikk på jobben leste jeg kapitlet om Darwin – om livet som oppstod i det opprinnelige «havet» eller «ursuppen» som det også kalles for. Tenk; sa jeg til Happy som er en hyppig gjest på fanget når jeg sitter og leser – vi stammer fra den samme ursuppa – hun virket veldig fornøyd med den info’n.


Happy spionerer på oss - hva skjer i hodet på en hund - hvordan er Happy's verden - det lurer jeg ofte på - privat foto:


4 kommentarer:

  1. Denne leste jeg da jeg tok Ex.Phil på høgskolen i Bø. Må ha vært i -94 eller -95. Kanskje en bok jeg bør lese om igjen

    SvarSlett
    Svar
    1. Godt å lese at noen har lest den - utrolig mange som skriver at de ikke har lest den ferdig fordi den var kjedelig osv. Kan nok være at den massive markedsføringen skapte urealistiske forventninger til at den var enkel. Mulig den er enkel sammenlignet med andre bøker om filosofi, men er man ikke generelt veldig opptatt av tema, så er den til tider tung. Synes jeg. Men den inspirerer meg til mer lesning om tema. Antar at man kan finne gode bøker idag, derfor er det ikke sikkert at du bør lese den om igjen; heller finne en annen.

      Slett
  2. Flott omtale! Jeg har lest denne to ganger og kunne godt lest den flere :-) Jeg liker filosofi, men mange ganger synes jeg at filosofiske bøker blir for vanskelige, eller for svevende. Da er det godt å ta frem denne og få alle hovedtrekkene rimelig og kort fortalt :-) Jeg føler at jeg nå sier at jeg ikke forstår de "vanskelige" bøkene, men det var ikke det jeg mente :-)

    SvarSlett
  3. Takk - jeg forstod hva du mente. Fikk et tips av en om at etter hvert kapittel burde jeg lese det som står om filosofene om igjen. Mulig jeg gjør det en gang, ev i sammenheng at jeg leser boken Vestens store tenkere. Men; det er vel ikke sikkert at jeg kommer gjennom den siste. Prøve skal jeg ihvertfall. Det er ikke alle som er like pedagogiske i sine fremstillinger av tema de skriver om.

    SvarSlett