18. mai 2014

Vindens skygge (La sombra del viento) av Carlos Ruiz Zafón

Vindens skygge skrevet av Carlos Ruiz Zafón ble utgitt i 2001, og på norsk første gang i 2004. Romanen var forfatterens store gjennombrudd. Den har stått lenge på lista over bøker jeg har ønsket å lese. Boken jeg har lest har jeg kjøpt.

«Da bokhandlersønnen Daniel er ti år, tar faren ham med til gamlebyen i Barcelona og «De glemte bøkers kirkegård». Her finner Daniel boken Vindens skygge, som holder ham oppe natten igjennom. Mannen som skrev den, ble funnet drept mange år tidligere. Da andre antikvarer i Barcelona får høre hvilken bok Daniel har funnet, tilbyr de ham hva som helst for den. Men Daniel er ubestikkelig; han vil ikke skille seg av med boken for alt i verden. Og samtidig begynner han jakten på flere bøker av den mystiske forfatteren Julián Carax.
Etter som årene går, begynner det å skje skremmende ting omkring Daniel, blant annet blir han oppsøkt gjentatte ganger av en mann uten ansiktstrekk, som lukter svidd. Mannen sier han er en av hovedpersonene i Vindens skygge, og krever at Daniel gir ham boka. De mystiske opptrinnene vikler ham inn i en skruestikke av gåter, personer og steder i hjertet av det gamle og spøkelsesaktige Barcelona.»


Det som først grep meg ved denne romanen, er at den er en hyllest til litteratur. Ikke minst til boken i den tradisjonelle formen – papirboken. Det er nok av dem som spår papirbokens død til fordel for e-bøker. Ære være e-bøker. Ikke minst fordi en ved dette kan få ned prisen på bøker. Men for meg er en papirbok noe eget. Noen fyller huset sitt med nips, andre med bøker. Det å ha en bok som betyr mye for meg i bokhylla, er noe helt spesielt.  For de som kun ser på bøker som underholdning. har dette liten betydning.  En annen ting er at bøker blir mer og mer ferskvare  - kvalitet på litteratur må vike til fordel for kvantitet. Det gjør meg trist. Men enda mer trist er det når en politiker uttrykker seg slik:

«Hvor lenge vil et bibliotek bestå? Flere og flere bruker nettet, og bøker er mer og mer ut.»

Dette er en uttalelse fra en FRP-politiker i Rygge kommune angående om Rygge bibliotek skal samordnes med ny ungdomsskole, jf artikkel i Moss Avis 5. mai 2014. Slik kortsiktig tankegang der man kun tenker økonomi på kultursiden er dessverre typisk for FRP. 

Jeg håper virkelig ikke at det blir slik at bibliotekene forsvinner. Det er bl a gjennom bibliotekene jeg finner bøker som ikke utgis lenger. Men også fordi biblioteket hadde alt å si for at jeg ble en bokelsker. 

Fra romanen om «De glemte bøkers kirkegård»:

«Hver bok, hvert bind du ser, har en sjel. Sjelen er den som skrev den, og sjelen til dem som leste den og levde og drømte med den. Hver gang en bok skifter eier, hver gang noen lar blikket gli over sidene, vokser dens ånd og styrkes... Her står de bøkene som ingen lenger husker, de bøkene som har gått seg vill i tiden, og lever for alltid, i påvente av at de en dag skal komme en ny leser, en ny ånd, i hende... Jeg kunne ikke la være å tenke at når jeg ved en ren tilfeldighet hadde oppdaget et helt univers i en eneste ukjent bok blant de utallige i denne nekropolen, måtte mange titusener andre ligge der uutforsket, glemt for alltid, jeg følte meg omgitt av millioner av forlatte sider, av herreløse universer og sjeler, som gikk til bunns i et hav av mørke mens den verdenen som pulserte utenfor disse murene, mistet hukommelsen mer og mer for hver dag uten å merke dette selv, og følte seg klokere jo mere den glemte.»

Romanen fortjener de gode kritikkene den har fått. Godt og rikt språk. Forfatteren viser en stor fortellerglede. Vindens skygge har mange ingredienser som gjør den til god underholdning; ikke minst romantikk, humor, mange og ulike karakterer og spenning. Men det er ikke alle lesere som er enige med kritikerne jf det jeg leser på Bokelskere.no.


Selv om dette var en god roman på mange måter, ble romanen på 479 sider litt for lang for en utålmodig sjel som meg. Hva jeg tenker kunne vært kuttet ut/kortet ned, det har ingen klar oppfatning om. Jeg ser at den kategoriseres som en spenningsroman. Selv om enkelte hendelser mv kom som en overraskelse, var det en del som var forutsigbart for meg. Det var ikke vanskelig å gjette hvem mannen uten ansiktstrekk kunne være. Jeg er 100 % sikker på at jeg hadde fått mer utbytte av romanen ved å ha vært i Barcelona, noe jeg dessverre aldri har vært. 

4 kommentarer:

  1. Vindens skygge har jeg stående på vent i bokhylla. Fikk den av en kollega som ryddet og ville kvitte seg med noen bøker. Jeg ser veldig frem til å lese denne. Jeg går ofte på biblioteket og håper det vil bestå. Jeg får lest mange flere bøker(enn det økonomien tillater). Det er og lettere å velge litt mere variert lesestoff og jeg tar ofte med meg sønnen min til en hyggelig lesestund. Han har og begynt å låne bøker og lydbøker. I tillegg har biblioteket mye lokalhistorisk lesestoff og kilder. som jeg har hatt nytte av i slektsforsking

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg håper du liker den. At jeg synes den er litt for lang har nok også med at jeg generelt ikke liker lange bøker; og det vil si bøker som nærmer seg 500 sider og over. Helt enig med deg om biblioteket. Jeg har brukt biblioteket hele livet; også da datteren min var liten. Bøker er dyrt; særlig dersom man skal kjøpe nyutgivelser.

      Slett
  2. Jeg også brukte en del tid på denne, og synes ikke den var like fengend e som jeg hadde ventet meg. Men det kan jo være noe med disse høye forventingene til en oppskrytt bok da. Jeg likte den, men den står ikke igjen som en bok jeg vil lovprise..

    SvarSlett
    Svar
    1. Enig med deg i det. Jeg gikk litt lei innimellom og begynte å telle sider jeg hadde igjen. Kan også ha med at jeg har mange andre spennende bøker som ligger og venter og da blir jeg ekstra utålmodig når handlingen blir for stillestående.

      Slett