19. mar. 2014

Spillet om Gaza av Åshild Eidem

Fra forordet:
«Dette er en bok om kontrastene og drivkreftene i Gaza. Det spesielle her er at motsetninger er presset sammen på et svært lite område: Liberale feminister bor side om side med al-Qaida- supportere, mangemillionærer side om side med folk som knapt har råd til mat. Med 4500 mennesker per kvadratkilometer er Gaza et av verdens tettest befolkede områder.»

At det er så mange liberale feminister som bor i Gaza er jeg svært i tvil om etter å ha lest boken. Jeg håper jeg tar feil.  

Nå forventer jeg ikke at faktabøker skal være «peke-bøker». Men noen bilder hadde gitt denne boka litt mer liv. Med det samme jeg er på klage-stadiet, så savnet jeg forfatterens stemme. Ja, jeg vet at hun valgte dette bort jf forordet:

«Som reporter påvirker man situasjonene man befinner seg i, og stiller spørsmål som legger føringer for hva kildene snakker om. Jeg har likevel valgt å utelate meg selv fra teksten, først og fremst fordi kildenes historier er mer interessante enn min. I stedet håper jeg det fremgår at alle scenene som skildres, og alt kildene forteller, er observert og fortalt av forfatteren.»

Boken lignet en filmreportasje der en kun hører stemmen til kildene. Ikke hva de ble spurt om og en ser ikke hvordan reporteren reagerer på det som blir sagt eller det som skjer i situasjonene som kamera beskriver. Det blir for mye upersonlig rapportering etter min smak. Særlig når det er i en bok på over 250 sider. 

Åshild Eidem (f.1983) er journalist med Midtøsten som spesialfelt. Spillet om Gaza er hennes først bok. Jeg lånte boken utgitt i 2013 av biblioteket.

Dersom noen tenker å lese denne boken med det håp at boken beskriver en gryende positiv endring i Gaza, tenker jeg at leseren blir skuffet. For meg bekrefter den bare det tragiske i situasjonen. Men den er absolutt leseverdig for den som vil vite litt om Gaza fra innsiden. 

«Og der, presset sammen mellom ørken, bølger og militærsoner, på et område som er 45 kilometer på langs og mellom seks og 12 kilometer på tvers, bor 1,64 millioner mennesker...verdens syvende raskest voksende befolkning. Over halvparten er under 18 år.»

Etter den første intifadaen i 1987 fikk den islamittiske militære bevegelsen Hamas et sterkere grep og dette har medført en større kjønnssegregering og at kvinners viktigste oppgave er å være fødemaskiner:

«De tok til orde for å gifte bort jenter i 13-års alderen med to begrunnelser: For å beskytte dem og for å produsere nye generasjoner krigere.»

Det fire hovedkarakterer i boken:
· 
·         * Kvinnen Umm Nidal – en av Hamas’ mest berømte kvinner- «martyrenes mor»

·          * Den ugifte unge kvinnen Ebaa Reseq – feminist og politisk aktivist i den     kontroversielle 15. mars-bevegelsen

·         * Abu Abdalla som har tjent seg rik på å grave smuglertuneller mellom Gaza og Egypt – et tidligere medlem i den militante islamistgruppen Islamsk Jihad

·         * Abu Hamid, som har en høy posisjon i Qassam-brigadene - en spesialenhet under Hamas - for han handler Palastina-kampen særlig om religion

Gaza er for meg som en kjele med smult som er like under kokepunktet. Der de fleste synes å være uforsonlige palestinere med Hamas i spissen. På motsatt side Israel med sin uforsonlige holdning. Angrep og motangrep. 

Jeg vet ikke hvor mange det er som er som Ebaa som tør å utfordre den konservative befolkningen i Gaza. Det eneste lyspunktet jeg fant. Hun mener at utdannelse er viktig. Som mener at forholdet mellom palestinere og israelere ikke er svart-hvitt. Jeg er redd det er få som tør å være som henne slik situasjonen er for kvinnene på Gaza. De giftes bort svært unge og da er det slutt med utdannelse. 60 % av kvinnene i Gaza by ble utsatt for vold fra sine ektemenn i 2011. Ekteskap i Gaza reguleres av sharia. Skiller hun seg fra mannen har hun få rettigheter. Barna indoktrineres fra de er små til å hate Israel. Kvinner og barns levevilkår er ikke lystig lesning.

Jeg tenker at jeg avslutter dette innlegget med hvordan Ebaa opplever å leve i Gaza (Shalit er den kidnappede israelske soldaten som ble frigitt i 2011):


«Ebaa mente at det ikke var stor forskjell på å være i Gaza og et israelsk fengsel.: Jeg ville velge et israelsk fengsel fremfor dette livet. Seriøst. På grunn av Shalit har vi fem år hatt krig, luftangrep, blokade, tuneller, forbud mot at produkter får komme gjennom og forbud mot at vi får komme ut. Hun sa at Gaza riktignok var et større fengsel enn de israelske: Det er et fengsel med himmel.»

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar