8. mar. 2014

Sommeren på Mirabell-øya /Erik Satie/Tomas Espedal

I desember 2013 publisere NRK at et av programmene som muligens skal gjøres tilgjengelige på NRK.no, er Sommeren på Mirabell-øya.  En tegneserie for barn som er sendt flere ganger på Barne TV.  
Jeg husker den først og fremst pga handlingen. Men Anne Marie Ottersen som fortalte og tegningene til Vivian Zahl Olsen satte ekstra fart på fantasien. Det som var prikken over i-en var bakgrunnsmusikken: Erik Saties Gymnopédier. Hver gang jeg hører musikken ser jeg for meg tegningene og hører stemmen til Anne Marie Ottersen. Jeg håper den gjøres tilgjengelig på NRK.no. Det hadde vært et fint gjensyn. Her er et bilde av Bjørn Rønningens bok som serien har sitt grunnlag i og som jeg fant på bokelskere.no:


 «En morgen tok jeg forstadstoget ut til Arcueil-Cachan, der hadde Erik Satie hatt hjemmet sitt i et lite rom i rue Cauchy, nummer 22. Hver dag gikk Satie fra denne adressen og inn til stamkaféen sin i Paris, en gåtur på mer enn tolv kilometer, bare avbrutt av komponistens mange stopp på drikkestedene langs ruten, han var full når han endelig kom frem til stedet han skulle sitte og drikke. Noen kvelder gikk han også hele veien tilbake, tom for penger, full av ideer; det fortelles at han gjorde regelmessige stopp under lyktene for å skrive ned notene han hørte i en notatbok. Roger Shattuck utvikler, i en samtale med John Cage, teorien om at kilden til Saties sans for musikalske rytmer, muligheten for variasjoner innen repetisjon, effekten av kjedsomhet i organismen, kan skyldes hans endeløse gåing frem og tilbake i samme landskapet dag etter dag. «


I går hørte jeg på Jazztimen på NRK P2 at Kåre Conradi fortalte om sitt forhold til bl a Pat Metheny & Lyle May’s September Fifteenth. Det forstår jeg godt – den er utrolig fin. Kåre Conradi sier at denne hører han bare på ved spesielle anledninger og det knytter seg derfor mange gode minner til den. De klare bildene han får når han hører den viser hvordan musikk kan trekke oss tilbake til den vi er.

Det er det samme jeg opplever når jeg hører Erik Saties Gymnopedie nr. 1. Den setter meg i samme gode stemning som da jeg så Sommeren på Mirabell-øya. Etter at jeg leste det Tomas Espedal skriver om komponisten er jeg redd for at jeg også vil tenke på hvordan komponisten vandret rundt i Paris i fylla med sin notatblokk. Det er hardt å være kunstner...


Her er en video der musikken er tillagt: 


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar