26. mar. 2014

Hjemgjeld av Ronny Trælvik - beklager, men denne boken synes jeg er nær grensen kriminelt dårlig



“William Blix har forlatt Nord-Norge og en fortid som nyhetsjournalist. Nå lever han et anonymt liv i hovedstaden med en jobb han ikke trodde eksisterte. Han bærer på et savn etter sin forlovede som forsvant på mystisk vis. Men da fortiden innhenter ham i form av en desperat handling midt i Oslos gater, tvinges han til å returnere. I nord venter flere dramatiske hendelser, og en uløst mordgåte – like nervepirrende som den føles umulig å oppklare.”

Nord norsk krim, lite forlag, og en anmeldelse på Folkebladet.no som gir denne terningkast 5 gjorde at jeg takket ja til å få den tilsendt. En hyggelig bokpakke med påskeegg med smågodt i, mango-te og tesil som jeg manglet gjorde meg ikke mindre entusiastisk.

Så begynte innleggene om hva andre bloggere mente om den å komme på Bokblogger.no. Det var flere enn meg som hadde fått godispakke og bok. Hmmm, hadde jeg sagt ja til "katta i sekken"... Innholdet i påskeegget var oppspist...

Vel, jeg satte i gang med friskt mot på søndag. Men jeg ble sørgelig skuffet. Det som kommer nå er ikke god reklame for denne boken. Ikke en gang patriotismen for Nord Norge gir den et plusspoeng. Noe av det kan nok henges opp på knaggen at jeg leser lite krim. Men for meg er denne boken temmelig nær kriminelt dårlig. Dette er forfatterens ellevte bok og den første som er plassert i sjangeren krim. Han gir ut bøkene på eget forlag, Bok i Nord.  

Søndag ble det til mandag. På mandag kveld hadde jeg kommet til ca side 100 og jeg så ikke frem til fortsettelsen. Men har man sagt A så får man si B; og i tillegg spist innholdet i påskeegget...

Tirsdag morgen var jeg i et elendig humør. Herrefred, en dag til i dette elendet. Fresia tørket av kjøkkenbenken så kniver og ostehøvler føk rundt i rommet. "Skal du begå selvmord» skrek jeg opphisset til lille rosin-kose der hun stod og håpet på en smakebit av gulosten og ble truffet av en kniv – «hva om det hadde vært brødkniven som ramla på deg...» 

Tiggeguri - Happy som kunne blitt et offer for min vrede 



Det ble ikke bedre av at Sønnen av Nesbø skrek til meg fra vinduet til Norli på vei til jobben. Hvor mye reklame skal krim-kongen ha... Nå er det nesten ikke det sted jeg har sett reklame for boka. Ikke engang trappegang opp i 6. etasje fikk ut frustrasjonen. Hvorfor får jeg ikke opp døra – ikke rart når jeg brukte bankkortet. 

Fresias plan for ettermiddagen var: jeg skriver et fresende innlegg om det overmettede markedet for krimbøker...som frister alle slags amatører til å gi ut bøker. 

Vel; på ettermiddagen satte jeg i gang igjen. Da jeg kom til ca side 180 kjente jeg hysteriet tok meg – det ga seg utslag i at boken kom i et komisk skjær. Og hva skjer i slike situasjoner; jo da kommer melodien til serien Soap frem og jeg kjenner meg som Burt Campbell:



Nå gir jeg meg – dette er såpe-krim; jeg skriver et innlegg om at jeg har kastet inn håndkleet. Nei, svarte f..., nå skal du lese den ferdig og så får dette bli en lærepenge neste gang du føler deg smigret over å forespørsler fra forlag, var den strenge beskjeden jeg ga til meg selv. 

Onsdag ettermiddag og den er lest ferdig. 350 sider. Herregud så glad jeg er for at jeg ikke gjemte den til påsken som først tenkt! 

Hva er det med boken som gjør at jeg synes den er dårlig. Språket - den får ikke plusspoeng på dette området heller. Men det gidder jeg ikke gi eksempler på. Det er ubetydelig sammenlignet med handlingen. For det som er mye verre for meg er det såkalte plottet.  Det er helt elendig etter min smak. Har forfatteren overhodet hatt en plan eller har veien blitt til imens han skrev. Akkurat som jeg gjorde da jeg skrev stil på barneskolen. Nå finnes det ingen fasit hva angår bøker. Men det er som om anmelderen og jeg ikke har lest samme bok. Hvordan er de bøkene han gir terningkast 3 tro når denne får 5. Er det drømmen om en lokal Nesbø som helt har tatt overhånd...

William Blix er hovedpersonen. Boken starter med at han ser en person i Oslo Sentrum som han kjenner igjen; halvbroren Ove Jensen som avfyrer et pistolskudd mot en bygning. Ove Jensen vet ikke at William er hans halvbror. William får Ove som er i tåka inn i bilen og kjører han hjem til seg. Ove mumler at søsteren Cecilie, halvsøsteren til William, er død; drept. Ove havner på sykehus og William snoker i leiligheten hans og finner et dokument på Mac’n til Ove at offisielt er politiets konklusjon at dødsfallet er et selvmord etter at hun drepte forretningsmannen Hakimurrah Bahra på Kråkeslottet som ligger på Senja, nærmere bestemt Bøvær.  

William bestemmer seg til å reise nordover til Kråkeslottet som er et overnattingsted/hotell; et ombygd fiskebruk. Men først reiser han ut til arbeidsgiveren sin, Iris, en rik kvinne som han også har et seksuelt forhold til. Jobben til William er å være hundelufter for Iris to hunder. Men også andres hunder. Før han reiser fra henne sier han til henne at når han kommer tilbake skal han fortelle henne hvilken metode hun brukte til å ta livet av mannen sin...

Maria, eier av et lite forlag reiser også til Bøvær for å få fred og ro til å lese manus til en bok skrevet av Iris...

Sønnen til Bahra er også på vei til Bøvær i en seilbåt sammen med tante Nasim, søsteren til moren. Han er tantens sexslave. Med seg i båten har de med seg en annen slave, den russiske Kyla.

Jeg kunne nevnt flere aktører som direkte og indirekte er med i handlingen. Med de merkeligste og amatørmessige linker mellom dem. Jeg klarte ikke å komme under "huden" på noen av dem. Men jeg setter stopp. Jeg har brukt alt for mange timer på den allerede. Uansett; alle har ulike motiv for å reise til Bøvær.  Det er der det meste av dramaet, som for meg blir en såpe, utspiller seg.

Hadde dette vært en skolestil hadde dette vært morsomt å lese. Men det er det ikke. Tanken på om boken er ment som en parodi på krimsjangeren har slått meg. Tuller forfatteren med oss? Har han som meg sett seg lei på markedet av krimbøker som eser ut? Jeg er dessverre redd for at boken er alvorlig ment.  

Jeg vokste opp på en øy der det er mye hare. Den har ingen naturlige fiender. Annet enn jegere. Og harepest. Er det det som vil skje med markedet av krimbøker; det kollapser pga overpopulasjon. Viser denne boken at krimsjangeren nærmer seg en grense når man kan mene at slike bøker er verdt å gi ut. Og anmeldere gir slike bøker terningkast 5. Men det dummeste er at jeg var så lettlurt... 

16 kommentarer:

  1. Auda, det er virkelig kjedelig når man ikke kan få de leste timene tilbake. Men det er godt for oss andre å vite hva vi går(eller ikke går) glipp av, så tusen takk for det, Tone :) En sjelden gang leser jeg ferdig bøker som ikke fenger, men det blir helst til at jeg avbryter.

    Jeg må dessverre si at mitt inntrykk av lokalaviser er at de helst skriver positivt om lokale talenter(dette gjelder revyer, bøker også videre).

    PS. Jeg er glad for at det ikke gikk ut over den søte hunden din ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg pleier også å gi meg med bøker; ikke alltid fordi de er så dårlige, men fordi de ikke fenger der og da. Men denne tok kaka; tenk om jeg hadde betalt penger for den. Skrekk og gru...

      Slett
    2. Sånn gjør jeg det også, enkelte bøker fenger bare ikke der og da. Jeg har brent en bok i mitt liv, det var et leseeksemplar av en bok, som etter min mening, var så dårlig at den ikke var verdt papiret den var skrevet på.

      Slett
  2. Hehe, herlig anmeldelse, og du skal ha kred for å ha orket å skrive så mye. Setninger som dette:" jeg skriver et fresende innlegg om det overmettede markedet for krimbøker...som frister alle slags amatører til å gi ut bøker. "
    Gullkorn! Du har nok et poeng ang overmetta krimmarked, og da leser kanskje i alle fall folk flest bestselgerne, fordi det er så vanskelig å orienterer seg i det store markedet. Det finnes jo faktisk noe annet bra enn Jo Nesbø der ute. At det finnes anmedlers i lokalavisene uten for mye litetrurkunnskap er nok også temmelig sannsynlig. Ha en god natt!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, det var et forferdelig slit å komme gjennom den. Du vil ikke tro hvor mye jeg har lyst til å skrive; det popper opp i hodet hele tida etter at jeg får den mer på avstand. Det kommer kanskje et innlegg om dette tema senere. Du har et godt poeng angående bestselgere som bøkene til Nesbø. Jeg klarer ikke å orientere meg i jungelen av krim for tida og resultatet er at jeg leser lite krim. Og både du og Mari har et godt poeng hva angår anmeldere i lokalaviser. Men som oss bokbloggere har de et ansvar når de triller terningen. Bokbloggere kritiseres ofte, kanskje det er på tide med et kritisk blikk på anmeldelser i lokalaviser. Uansett; i ettertid når irritasjonen har lagt seg kommer jeg til å le av opplegget jeg rotet meg inn i :)

      Slett
    2. Skjønner deg godt. Skriv det ut, Om det blir publisert eller ei, det finner du jo ut av. Du er flink med slike temating , så det var en god ide å samle det til det en gang.
      Hvem skal krititsere anmelderne? Er vi/bokbloggerne i posisjon til det? ER forfatterene? Ja da, de har gjort og gjør det stadig vekk, også litterært som Erlend Loe i Vareopptellling. Kritkken går ofte ut når de blir behandlet dårlig, ikke når de får terningkast fem..
      Det finnes en kritikerforening (som Solgunn er med i blant annet) , men alle er sikkert ikke med der..
      Btw- godt å kunne le av ting i ettertid. Ha en fin dag.:)

      Slett
  3. For en flott og ærlig omtale. Jeg har også lest og omtalt boken, og har gått og små-ventet på flere omtaler, for å se om det bare var meg, eller om andre også synes dette var veldig søkt. Såpe-krim var et godt navn på en ny sjanger som helt sikkert ikke tar av, og jeg må si at jeg også tenkte tanken om det er noen som prøver å sette meg fast, eller være morsom. Påskeegget var godt da :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, jeg syntes din også var ærlig. Men jeg har som policy at jeg linker lite til andre blogger. Min erfaring når jeg linker f eks til egne innlegg er at lesere ikke klikker på linker. Å da vet jeg ikke om det er verdt den tida jeg bruker til å gjøre det. Dersom lesere vil vite hva andre bloggere mener, så er det bare å sette inn boknavnet og blogg så popper de opp. Og da kommer du øverst på pallen med denne :). Det gjør jeg ofte når jeg skal lese en bok jeg kjenner lite til. Særlig synes jeg det blir litt feil når jeg er så negativ til den. Hadde dette vært en debutbok hadde jeg vært mer forsiktig. Men dette er tross alt hans ellevte bok. Hvem er de ti hjelperne han skriver om bakerst kan ha tenkt når de ikke var mer kritiske. Det lurer jeg veldig på.

      Slett
  4. Auch, så utrolig dumt at du ikke likte den. Merkeli at den fikk terningkast 5 når du slettes ikke synes den fortjener det, uff :/ Bortkastede lesetimer.
    - Siri

    SvarSlett
    Svar
    1. Forlaget presiserte at jeg verken måtte lese eller skrive om den. Men det blir for dumt om jeg ikke skulle skrive om den. Selv om jeg hadde avsluttet på side 200. Noe jeg vurderte. Det er en risikosport å ta imot bøker og det er det bør det også være for forlagene som sender de ut. Vi kan ikke kun skrive om bøker vi liker. Da bærer det galt av sted tenker jeg. Jeg har forstått at mange har fått den; så det kan være at noen liker den bedre enn meg. Som jeg skriver i innlegget, det finnes ingen fasit. Men denne syntes jeg holdt veldig lav kvalitet.

      Slett
  5. Leverte akkurat anmeldelse på denne nå. Det sto mellom 1 og 2 på terningen......kan ikke skjønne hva den lokale kritikeren har tenkt?

    SvarSlett
    Svar
    1. Ser frem til å lese den :)

      Slett
    2. Ja, da er anmeldelsen pubisert i avisa, og jeg har publisert den på bloggen. Føler meg snillere enn deg -men ikke så mye.

      Slett
  6. Dette er det beste "slaktet" eg har lest på lenge! Du har heilt rett; det vert utgitt for mange heil- og halvdårlege krimbøker her i landet. Difor er det viktig at nokon "tek jobben" med å lesa og anmelda desse bøkene - på ein skikkeleg, sakleg og ærleg måte.
    Sjølv takka eg nei til førespurnaden om leseeksemplar av denne konkrete boka, og det var sikkert like greitt. (Påskegodtet får eg heller skaffa meg sjølv)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, du er jo dronninga av krim for meg, og burde lest den :)

      Slett
  7. Vi er nok ganske enige om denne!
    http://ikkebareeibok.blogspot.no/2014/03/hjemgjeld-ronny-trlvik.html

    SvarSlett