1. mar. 2014

De usynlige av Roy Jacobsen - tenkte på filmen "Sigfred og Ragnar og dei sju strauman" da jeg leste romanen


I dette Bokprogrammet på NRK snakker Roy Jacobsen om romanen De usynlige som ble utgitt i 2013. Et program jeg vil anbefale dersom du ennå ikke har lest romanen og tenker på å lese den.

Romanen på 236 sider har jeg lånt av en kollega. Tidligere bøker jeg har lest som er skrevet av Roy Jacobsen er romanene Seierherrene og Vidunderbarn. Begge står bokhylla. 

Programlederen til NRK sier at romanen De usynlige handler om det værbitte livet til fiskerbonden – kystsamfunnet som velstandssamfunnet aldri nådde. Det jeg har lest om norsk historie fra den perioden romanen beskriver, 1913 og ca 15 år frem tid, var denne tida vel så tøff for fattige mennesker som f eks bodde i bysamfunn. Kanskje tøffere fordi de ikke hadde mulighet for å få et utkomme av naturen på samme måte som folket på Barrøy hadde. En øy som geografisk er plassert på Helgelandskysten. Forfatteren sier at tittelen De usynlige kommer av at disse menneskene som levde her har på en eller annen måte er forsvunnet fra hukommelsen til det offisielle Norge. Det har han nok rett i.

Romanen starter med at presten kommer til Barrøy og blir overrasket og overveldet over øya:

«De går videre oppover og snakker om dåp og fisk, og dun, og presten er opprømt over Barrøy, som sett hjemmefra ligner en svart stein på horisonten, men som viser seg å være den grønneste hage, må han i Guds navn medgi, som mange av øyene her ute antakelig...»

Den som skal døpes er Ingrid på tre år som er hovedpersonen i romanen. De som bor på Barrøy er Ingrids foreldre Hans og Maria, Hans sin søster Barbro og faren deres Martin. De er fiskerbønder og får sitt utkomme av havet og husdyrene:

«Alt av verdi på en øy kommer utenfra, bortsett fra jorda, men det er ikke på grunn av den de er her, det er øyboeren pinlig klar over. «

De sanker dun fra ærfugl og drivved. Hans reiser på Lofotfiske hvert år. De er fattige, men det er ingen dyster fattigdom. Det er deres verden og den ser de verdier i. De lever av og med naturen. Det er en stillferdig roman. Den spenningen som utløses på grunn av daglige hendelser blir løst uten at store drama utspiller seg.

Da jeg leste De usynlige kom tankene til et den prisbelønte filmen « Sigfred og Ragnar og dei sju strauman». Her er link til trailer fra filmen.  I 2012 ble det sendt et Ut i naturen- program på NRK der filmfotografen reiser tilbake der filmen ble innspilt. I dette programmet vises deler av filmen Sigfred og Ragnar. Nå er dette Hamarøy, ikke Helgeland. Men jeg kan anbefale programmet: Ut i naturen; Drømmen om det uendelige- tilbake til Husøyvær. Så vakre naturbilder. Det er rørende å se på Sigfreds omsorg for ærfuglen (ea) og trist å se at fuglene nå er borte. De forsvant med Sigfred. Legg merke til lydene av fuglene – lyder som jeg tenkte på når jeg leste De usynlige




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar