3. feb. 2014

Før jeg sovner (Before I Go To Sleep) av SJ Watson


Forlaget Bazar sin beskrivelse av romanen utgitt i 2011 og på norsk i 2013:

«Før jeg sovner er debutromanen som har tatt pusten fra en hel verden. Den er vinner av to av de mest høythengende prisene innen krimsjangeren; The Crime Writers’ Association John Creasey (New Blood) Dagger Award og Galaxy National Book Award 2011.

Hver morgen våkner Christine, en kvinne i 40-årene, ved siden av en fremmed som sier han er mannen hennes. Christine ble funnet naken og forslått på motorveien, uten å vite hva som hadde skjedd. Etter flere år med terapi har hukommelsen ikke kommet tilbake, men hennes nye terapeut velger en ny strategi: Han får henne til å begynne å ta notater og skrive ned de fragmenter hun husker. Selv om hun hver natt glemmer hvem hun, kan hun ved hjelp av notatboken litt etter litt føye nye brikker til puslespillet. Det blir en skremmende avdekking av fortiden, for hvem kan hun egentlig stole på?

Før jeg sovner er en intens psykologisk thriller, der leseren setter sammen brikkene i samme tempo som Christine – og dermed opplever hennes setbacks, fremskritt og ikke minst hennes uhyggefølelse på nært hold.»

Umiddelbart dukket «yrkesskaden» min opp – jakten på faktum - er det slik et hukommelsestap virker? Hvordan kan hun ha glemt hva hun heter, men hun vet hva en morgenkåpe og en klokkeradio er? Når hun ser seg selv i speilet:

«Ansiktet som stirrer tilbake på meg er ikke mitt eget. Håret mangler volum, og det er mye kortere enn mitt.»

Altså; hun kjenner seg ikke igjen i speilet – hvordan kan hun vite at det ikke er seg selv dersom hun ikke husker hvem hun er?

Vel; akkurat denne undringen kunne jeg nok ha lagt til side dersom jeg hadde opplevd at boken var spennende. Det er tross alt fiksjon og ingen faktabok. Uansett årsak: spenningskurven steg ikke før de siste 50 sidene av boken på totalt 348 sider, men bare bittelite før det igjen flatet ut.

Jeg fikk boken i julepresang av datteren min og det var årsaken til at jeg gjorde den innsats å lese den ferdig. Det var alt for mange gjentakelser for en utålmodig sjel som forgjeves ventet at den ulidelige spenningen skulle komme. Men en ting var veldig bra: jeg gjettet overhodet ikke hvordan denne ville ende.


Mange har likt den veldig godt. Noen har opplevd den som meg.   link til Bokelskere.no der du kan lese hva andre skriver om sin leseopplevelse. 

2 kommentarer:

  1. Å, jeg syntes denne boken var så bra :-) Så forskjellige vi kan være :-) Jeg anbefalte den også på sist bokkafe så jeg håper det var flere der som hvert fall synes den var ok :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, av og til når mange liker en bok og jeg ikke gjør det; da kjenner jeg meg rimelig sær. Men det er sånn med noen bøker; kommer jeg litt skjevt ut i starten, da fortsetter det sin skjeve gang, Vel, vel - forfatterne er sikkert glade for at vi er så ulike - da er det plass til mange og mange ulike bøker med ulike tema.

      Slett