13. des. 2013

Fugletribunalet av Agnes Ravatn


Det er skrevet mye fint om romanen Fugletribunalet skrevet av Agnes Ravatn og utgitt i 2013. Jeg kan slutte meg til det som er skrevet.

Det var merkelig nok ingen venteliste på romanen på biblioteket. Noe det bruker å være på nye bøker. Kanskje det er fordi noen er skeptiske til at Agnes Ravatn skriver på nynorsk. Det er det etter min mening ingen grunn til.

Jeg har lest to bøker av henne tidligere i 2013. Fugletribunalet viser at Agnes Ravatn kan mer enn å være vittig. 

Forlaget Samlaget presenterer romanen slik:

"TV-programleiaren Allis Hagtorn forlèt mann og jobb etter ei offentleg sexskandale og byrjar som hushjelp for Sigurd Bagge, ein mann i førtiåra. Ho skal servere han tre måltid dagleg, halde orden i hagen og elles la han vere i fred. Allis går frå å vere på alles lepper til å bli heilt anonym. Til å begynne med omfamnar Allis den nye situasjonen som ei mulegheit til å starte på ny, men det tar ikkje lang tid før fascinasjonen for Sigurd Bagge dominerer livet hennar. Etter kvart som dei kjem nærare kvarandre, blir det avgjerande spørsmålet: Kven er Sigurd Bagge, og kva vil han med Allis?
I eit avsidesliggande hus ved havet har to menneske søkt eksil. Begge har ein løyndom og eit ønske om å sone. Den eine ber på skam, den andre skuld. Kva må til for å kunne starte på ny?"

Hun klarte å holde meg engasjert fra side en til jeg hadde lest alle 206 sider. Til tross for det kun var to personer med i handlingen. I tillegg til en infam butikkdame som vi møter noen ganger og som kjenner igjen Allis.  Det er tilstrekkelig dersom disse har karaktertrekk som hun har gitt dem i denne romanen. Uforutsigbare som skaper en spesiell stemning og spenning.

Et lite sitat:

"Kor lenge varar eigentleg ein skandale? tenkte eg. Ikkje altfor lenge no til dags, folk har nok med seg sjølve, og dei gøymer så fort, éin skandale er ikkje nok, det må fyllast på, dei må heile tida ha fersk skam. Dette landet er så lite at ingen tør knuse andre fullstendig, berre litt, for dei veit det like godt kunne vore dei sjølve."


 Jeg håper Agnes Ravatn fortsetter å gi ut bøker. Uansett om det er i rollen som artig observatør av seg selv og andre. Eller som hun gjør i Fugletribunalet. I et intervju med Aftenposten 6. september 2013 sa hun at hun fikk ideen til romanen for fem år siden. Forrige gang hun ga ut roman var i 2007. Håper ikke jeg må vente altfor mange år på en ny roman. 

Innlegg om de to andre bøkene jeg har lest som er skrevet av Agnes Ravatn: 




5 kommentarer:

  1. Jeg har ikke lest noen av bøkene til Agnes Ravatn, men Fugletribunalet har jeg hørt mye om og kan godt tenke meg å lese den. Særlig nå som du skriver så positivt om boken :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Humoren i Stillstand ... traff meg veldig. Denne er helt annerledes. Men jeg likte denne også. Men bøker treffer oss ulikt. Tid og sted en leser dem har også sitt å si. Om du leser henne håper jeg du liker det hun skriver.

      Slett
  2. Boken har jeg satt på leselisten, men aner ikke når jeg får lest den - ser frem til det i alle fall :)

    SvarSlett
  3. No har eg òg lese boka, og eg òg vart fenga frå første til siste side. Eg likte boka veldig godt og er glad eg har fleire med meg (ein heilt haug faktisk) Eg likte at det var så få karakterar, og boka var litt sår og melankolsk... Uansett, eg er glad eg las den. Håpar du får ein fin dag!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk det samme nå som dagen har gått over til 8 mars. Leste en intervju med henne i DN for ikke mange lørdager siden. Da mener jeg at hun fortalte det slik at de hadde beskjært den for all humor. Interessant, kanskje jeg som er begeistra for hennes humor hadde likt den enda bedre hadde det vært mer humor i den. Men det er ikke sikkert siden jeg ikke var så begeistra for Veke 53. Essayene som er samlet i Stillstand var prima for meg å lese. Uansett, skal bli spennende å følge med på henne fremover.

      Slett