31. okt. 2013

Genanse og verdighet av Dag Solstad





Romanen Genanse og verdighet av Dag Solstad innledes slik:

"Egentlig var han en litt fordrukken lektor i 50-årsalderen, med en kone som hadde est litt for mye ut, og som han spiste frokost med hver morgen"

Med hangover fra kveldens inntak av akevitt og øl vandrer han, Elias Rukla, til sitt virke som lektor ved Fagerborg videregående skole der han har undervist i 25 år. Foran han sitter 29 elever i 18-årsalderen. Temaet er Vildanden av Henrik Ibsen:

"Det slo ham atter en gang hvor fiendtlig innstilt de var til ham. Men det fikk være, han hadde en oppgave å utføre og den skulle han gjennomføre. Det var fra dem som gruppe han fornemmet den massive motviljen som strømmet fra kroppen deres."

Kanskje ikke rart at han følte fiendskapet.  De hadde holdt på med Vildanden som tema i over en måned og de var bare i fjerde akt. Men Elias Rukla tenkte at slikt var det stil over. Og han har hatt Vildanden som tema i alle de år han har vært lektor. For han er dagens tema og det hans doserer over, hva bipersonen dr Relling har i stykket å gjøre. Han som uttalte de berømte ord: «Tar du livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske så tar du lykken fra ham med det samme."

Elias Rukla er irritert over at skoleklokkas ringing: " For ti år siden, tenkte han, idet han også reiste seg, ville de ihvertfall latt ham fullføre setningen. Men nå, med engang skoleklokka ringte så slo de bøkene sammen og forlot klasserommet, trygt og uangripelig fordi det var hevet over tvil at skoleklokkas ringing var signalet på at undervisningstimen var over. "

Etter andre økt er ferdig, til sukk og stønn fra klassen som Elias heller ikke forstår, er han ferdig for dagen. Etter en tur på lærerværelset beveger han seg hjemover. Men da han kommer ut på skoletrappa og paraplyen ikke virker, går bort til vannfontenen og denger paraplyen mot fontenen i vilt raseri. Opptrinnet bivånes av elevene som har friminutt og han slenger ukvemsord mot en av elevene som jeg ikke skal gjenta her. I full fart og jamrende beveger han seg fra skolen:

«Men en ting var klart for han, og det var at dette var slutten på 25 års virke som offentlig oppdrager i den norske skole».

Elias Rukla tenker tilbake på sitt liv fra da han var student og frem til opptrinnet. Vi får vite hvordan han traff kona, den engang smellvakre Eva Linde som han ble kjent med gjennom den populære og utadvendte Johan Corneliussen. Johan giftet seg med Eva og fikk datteren Camilla. Men etter noen år reiste Johan til USA og overlot kona og datteren til Elias som etterhvert giftet seg med Eva. Årene har gått og Elias har en krise. Han ser at han er en håpløs gammeldags lærer og at tida har gått ifra han på andre områder.

I denne artikkelen: Dag Solstad er nummer tre, fra 2006 forteller han at den eneste ideen han hadde før han satte igang med å skrive romanen, var en mann som ikke fikk opp paraplyen sin.

Det er boken jeg skrev om i innlegget:  

som inspirerte meg til å lese en bok av hver av forfatterne Brenner har intervjuet. Uansett om jeg hadde lest bøker av dem tidligere. Genanse og verdighet er den første romanen jeg leser skrevet av Dag Solstad. Romanen ble utgitt i 1994 og er på 144 sider.

I intervjuet er romanen kun en del av temaet. Allikevel synes jeg det var fint å ha lest det før jeg leste romanen. Jeg har sett Dag Solstad intervjuet på TV tidligere og jeg synes han er en festlig fyr. Han forteller bl a til Brenner at han ikke synes det er lystbetont å skrive, men et helvete. 

Selv om jeg synes Genanse og verdighet var en god roman, inspireres jeg ikke til å lese flere bøker pga hvordan han skriver.  

Solstad skriver på en spesiell måte. Lange avsnitt. Mange lange setninger. Ingen kapittelinndeling. I romanen jeg har lest er det ingen dialoger. Det er som en lang monolog der den som leser kun har en pause av og til for å ta seg en slurk vann. Og så sitter en der og håper at vedkommende skal ta en pause. Men den kommer aldri. Det sier seg selv at da mister en konsentrasjonen innimellom. 

Jeg skal ihvertfall ikke lese den siste boken til Solstad: Det uoppløselige episke element i Telemark i perioden 1591-1896. Bjørn Gabrielsen i DN avslutter sin anmeldelse av boken med at den ikke kan leses i vanlig forstand:  

«Ikke uten at leseren er i besittelse av helt spesielle personlighetstrekk eller bevissthetsutvidende narkotiske stoffer. «

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar