11. juni 2013

Turen med Charley (Travels with Charley) av John Steinbeck

Da var USA «tilbakelagt» sammen med John Steinbeck og hans puddel Charley. En reise han foretok på slutten av året 1960 og skrev om i boken Turen med Charley utgitt i 1962.  Han døde i 1968.

Jeg har hatt to innlegg om denne boken tidligere der jeg bl a forteller hvorfor jeg har lest denne gamle boken. En bok som ble en bedre leseopplevelse enn jeg hadde forventet. Jeg hadde egentlig tenkt å droppe å lese den pga hva en leser skrev om den. Det er hadde vært utrolig synd.



Boken holdt «hele veien ut». Men han klarte å beskrive hvor lei han var på slutten av reisen og da var det også greit for meg at boken var slutt. Før jeg går over til å lese boken til Geert Mak må det jeg har lest fordøyes. Men jeg er grådig spent på «opplegget» til Geert Mak og hvordan han beskriver Steinbecks reise mv.

Selv om det er en liten bok, 220 sider, er den innholdsrik.  Ingen kart eller bilder.  Men jeg har for egen del fulgt med på kartet ut ifra hvordan han beskriver kjøreruten. Og det enorme USA er blitt litt mer forståelig for meg på mange måter. Selv har jeg vært der kun en gang. Virginia, Washington og New York. En bitteliten del av USA. Og det var i 2012. Steinbeck starter og avslutter sin reise i New York.

Det som er best med boken synes jeg,i tillegg til hans fortellerglede, er humoren. Bl a mange opplevelser som der og da ikke er morsomme, men på avstand og i ettertid blir de veldig morsomme.  For ellers kan slike reisebøker være kjedelige. Da kan man like gjerne lese en reisehåndbok som inneholder kart og bilder. 

Hans forhold til Charley er omtalt. Charley som er tankeleser, akkurat som jeg påstår at den ene av hundene mine er. Menneskene han møter.  Hans refleksjoner. Også om hendelser tidligere i livet. Ensomhetsfølelsen ved å reise alene. Hvor lei han blir av og til. Det praktiske, herunder klesvasken.

Ved hans beskrivelse får man et innblikk i det amerikanske samfunnet slik det var på 1960-tallet. Steder det ikke er så vanlig å besøke.  Deer Isle som ligger i Maine. Han skriver at småbyen Stonington ikke ligner på noen andre steder i USA, men Lyme Regis på Dorsetkysten i England. Her besøker han en venn av en venn, miss Brace som eier den eiendommelige katten George. En historie som fikk en katteelsker til å le godt og gjenkjennende.

Jeg hadde ikke hørt om de flyttbare hjemmene som mange amerikanere bor i og fortsatt bor i. Han reiser om høsten. Naturen. Hvor vakkert han syntes Wisconsin var. At før han kom til Montana på vei vestover hadde han ikke hørt en eneste uforfalsket dialekt. Derfor tapte han hjertet sitt til Montana. 

Når han kommer til byen han vokste opp i, Salinas i California: «Min hjemkomst brakte bare forvirring og uro. Selv om mine gamle venner ikke kunne si det, ønsket de meg vekk igjen, så jeg kunne innta min plass i minnenes mønster – og jeg lengtet bort av samme grunn.»

Et eget kapittel om Texas.  En stat han kun dro innom pga at kona var texaner og hadde sin familie der. Hvor ulike de er når du treffer dem i og utenfor Texas. Hvordan de viser sin rikdom; « Så ufattelig rike disse Texanerne må være for å leve så enkelt som de gjorde». ….» Rasehatet han møtte i New Orleans. Og mye, mye mer.

En bok jeg vil huske. På samme måte som jeg alltid vil huske reisen vår i USA i 2012. Noen bilder fra turen (igjen!)



7 kommentarer:

  1. Herlig innlegg Tone. Liker sånne reisebøker, så denne skal jeg merke meg.Og så er jo Steinbeck en av de klassiske amerikanske forfatterne..
    Flott med bilder også::)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk. Han har helt sikkert lagt litt til og trukket noe fra. Men dette er heller ingen faktabok i den forstand. Jeg undrer meg på hvorfor jeg ikke har lest bøker av han tidligere....

      Slett
  2. Helt enig med Anita, supert innlegg! Selv har jeg aldri vært i usa, men da jeg leste Vredens druer synes jeg at jeg fikk et tidsriktig bilde av landet Steinbeck reiste i for å samle stoff til boken. Så bra at du leste boken til tross for negative kommentarer om den, og det viser hvor ulike vi er. Denne boken skal jeg skrive opp på leselisten og jeg er spent på hvordan boken til Geert Mak er :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg likte så godt filmatiseringen av hans bok Europa. At historien ble fortalt gjennom øynene til "vanlige" mennesker, ikke bare militære og statsledere, det likte jeg så godt. Så jeg har helt klart forventninger til hans bok. Den har også fått gode kritikker. Men det betyr ikke alltid at jeg liker dem.

      Slett
    2. Jeg skal ihvertfall følge godt med når du leser den!

      Slett
  3. Og der var den lest ja, jeg synes jo smakebitene dine er så fine forrige søndag.

    Jeg følger også kartet når karakterer er ute å reiser. Når jeg leser har jeg alltid den passe store Atlasboken min ved siden av meg; jeg slår opp hvor handlingen befinner sg, hvor karakterene reiser og hvor forfatteren er fra om det står på baksiden.

    Fint sitat du plukket med i omtalen.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg er også sånn når det er bøker med handling fra områder jeg ikke vet hvor er. Da slår jeg opp på kartet og leser på nettet. Men jeg er sånn når det gjelder andre tema i bøkene. Da jeg leste Lakunen av Barbara Kingsolver, omhandlet den bl a Lev Trotskij og Hernán Cortés. Jeg måtte inn å lese om dem, t o m filmsnutter på You Tube var jeg og så. Det kan bli et stort prosjekt av en liten bok....

      Slett