6. juni 2013

Mytteriet på Bounty (Mutiny on the Bounty) av John Boyne

Jeg er vel en av de få som ikke sitter med nesen i den siste boken om Harry Hole. Ikke minst etter den, slik jeg opplever det,  aggressive reklamen for romanen. Årsaken til at jeg ikke leste Snømannen ferdig, som er den eneste av Nesbøs bøker jeg har lest, var at jeg raskt forstod at jeg måtte begynne med bok nr 1 om Harry Hole skulle det ha noen mening. Men i og med at jeg ligger så på etterskudd med serien, så vet jeg ikke om jeg noen gang kommer i gang. Men for all del, jeg ønsker Nesbø lykke til med salget av boken.

Men jeg er verken flau eller deppa for at jeg ikke har lest Jo Nesbøs bøker. For det er så utrolig mange andre bøker en kan lese. Nå har jeg vært på en eventyrlig sjøreise med John Jacob Turnstile og resten av mannskapet på skipet Bounty. Årsaken til at jeg har lest romanen kan du lese i dette innlegget: Boken på vent: Mytteriet på Bounty av John Boyne

Romanens omslag beskriver innholdet i romanen veldig godt:


Den første tanken som slo meg da jeg startet var, hvorfor hørte jeg ikke mer om denne historien under oppveksten? Historien bak boken er så eventyrlig at hadde jeg lest en bok om mytteriet, hadde det garantert vært en kilde til masse fantasifull lek for oss unger. Det er skrevet, hold deg fast, over 250 bøker, om mytteriet på Bounty. Det kan jeg lese i dette innlegget på Barnebokkritikk.no. Og her skriver man at i John Boynes roman er nesten alle detaljer historisk korrekte. At jeg leste en oppsummering om historien bak romanen tror jeg var en stor fordel for min leseopplevelse. Den ble utgitt i 2008 og på norsk i 2010 (Cappelen Damm).

At jeg, som ikke liker bøker med høyt sideantall, sier at ikke en eneste bokstav er overflødig i en bok på 435 sider, er ganske utrolig. Romanen er kategorisert som en ungdomsroman. Men den er like interessant for voksne. Og jeg sier meg 100 % enig med anmelderne om at dette er en god og spennende bok.  Ikke minst er den morsom.

Humoren skapes av den snakksalige fiktive hovedpersonen og fortellerstemmen  John Jacob Turnstile, kaptein William Blighs kahyttgutt.  Han er 14 år da reisen starter. For en karakterer John Boyne har skapt.  Turnstile vokste opp i «etablissementet» hos Mr Lewis i Portsmouth. Som fem-åring blir han plukket opp på gaten av Mr Lewis. Hos han får han opplæring som lommetyv. Etter at han blir eldre blir han prostituert med Mr Lewis som hallik.

På gaten kommer Turnstile i snakk med en rik herre, stjeler hans lommeur og blir arrestert. Dommen er 12 måneder fengsel. Redningen blir da den rike herren, Mr Zéla, møter opp i fengselet. Han gir Turnstile et tilbud. Han kan slippe å sone dommen dersom han sier ja til å reise med Bounty som ligger klar for tur til Otaheite ( tidligere navn på Tahiti). Der skal skipet hente brødfruktplanter som skal videre til Karibia hvor de skal plantes og bli mat til slavene. Turnstile sier ja og i løpet av en time seiler han med som kapteinens kahyttgutt. Datoen er 23. desember 1787.

Turnstile skravler som en foss, er nyskjerrig og har store ører. Får høre det meste som blir sagt inne hos kapteinen. Inklusive uenigheten som er mellom offiserene som i tillegg til kapteinen er Mr. Fryer, Mr. Christian og Mr. Heywood. Den sistnevnte, kvisetrynet, som ikke er mange år eldre enn Turnstile, blir en pest og en plage og gjør alt han kan for å gjøre livet surt for Turnstile. Ikke minst fordi Turnstile blir tatt under kapteinens vinger. Men kahyttgutten forstår raskt at han må begrense skravlingen sin. Og at det han hører ikke må bringes videre. Ikke minst om konfliktene mellom kapteinen og Mr Fryer. Turnstile har liten kontakt med resten av mannskapet. Unntaket er kokken, Mr. Hall.

Det som starter den dårlige stemningen om bord, er kapteinens forsøk på å runde Kapp Horn uten å klare det. Et forsøk som medfører mange unødvendige uker i sjøen og sliter ut mannskapet. Han skal gjøre det samme som hans store helt, James Cook gjorde. Dette medfører også til at oppholdet på Otaheite blir forlenget. Kapteinen ønsker at mannskapet skal ha det bra og han er ikke tilhenger av å bruke pisken for mye.  Men hans humørsvingninger med raseriutbrudd skaper problemer i forhold til mannskapet, ikke minst hans forhold til styrmannen Mr. Fryer.

Nå er historien bak denne romanen godt beskrevet bl a på Wikipedia. Selv om jeg kunne skrevet en masse om innholdet, f eks gitt eksempler på humoren som jeg finner i romanen, stopper jeg her. Jeg vil bl a ikke si noe om hvorvidt Turnstile blir med kapteinen i lettbåten eller blir om bord på Bounty etter mytteriet. Det var noe som jeg var veldig spent  og som du også får vite ved å lese romanen til John Boyne.
Ikke Otaheite, men Paradisbukta i Larkollen juni 2012

4 kommentarer:

  1. Og der var du ferdig med Mytteriet på Bounty! Og du trenger ikke føle deg helt alene, jeg har ikke lest en eneste Nesbø. Jeg kom over et interessant innlegg om emnet som du kan lese her: http://linjene.wordpress.com/2013/06/05/det-folk-vil-ha/.

    Men over til boken du har lest; jeg fikk veldig lyst til å finne frem Mytteriet på Bounty i min mors bokhylle, du vet de gamle bøkene fra bokklubben uten de moderne papiromslagene. Alle har lik farge og en må lese titlene for å gjenkjenne boken. Den jeg leste i min tidlige ungdom...mimre om den eventyrlige opplevelsen det var å lese den boken. Takk, Tone :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for tipset om innlegget, har lest det og det er megabra. Og mange gode kommentarer. Ta boken om Bounty frem og bla i den, det er en fantastisk historie. og den viser hvilket tøft liv det var å være mannskap på seilskip den gang. Ikke minst for et ansvar kapteinen hadde.

      Slett
    2. Ja, et supert innlegg! Vet du, jeg var hos min mor i dag, men glemte helt å se etter den boken. Til tross for at jeg snakket om opplevelsen min rundt lesingen og filmen til resten av familien. Derimot kom jeg hjem med to helt andre bøker :P

      Slett
    3. Den beste og riktigste boka om "Bounty" - historien er skrevet av Bengt Danielsson og heter i norsk oversettelse "Mytteriet på Bounty som det virkelig var" (norsk utg 1962). Forfatteren har gått meget grundig til verks, og beretningen er historisk korrekt på alle vis.

      Slett