30. juni 2013

Churchill av Roy Jenkins – over halvveis (!)

I et innlegg under kategorien Biografier, skrev jeg et innlegg den siste dagen i mai at jeg hadde lest t o m side 410. Der ligger også et Boken på vent-innlegg om biografien.

I dag er det siste dagen juni og jeg har lest frem til side 571; «Del 5 «Landets frelser og verdens lys? 1939-1945. « Planen er at jeg skal ha lest hele biografien før nyttår.

I november 1924 fikk Churchill overraskende et tilbud om å bli finansminister i regjeringen ledet av Stanley Baldwin. Takknemmeligheten Churchill følte overfor Baldwin holdt seg sterk en periode. Men etter hvert fikk Churchill en nesten tvangsmessig motvilje mot Baldwin. Han ga bl a Baldwin (1935-37) all skyld for den situasjonen landet var i da Neville Chamberlain (1937-40) overtok som statsminister.

Churchill gikk inn for oppgaven som finansminister uten å vise noen respekt for det for han ukjent myndighetsområde han overtok ansvaret for. Regjeringserfaringen: « innebar ikke at han slappet av et øyeblikk…..en enorm mengde opplagret energi som fikk et eksplosivt uttrykk….» Ministerposten hadde han frem til juni 1929 da Labour overtok regjeringsansvaret.

Ved siden av sitt ansvar som finansminister, hadde Churchill utrolig nok tid til mange ikke-politiske aktiviteter.  Etter juni 1929 da hans tid som finansminister var over,  brukte han sin energi til sitt til å inngå nye kontrakter angående utgivelse av nye bøker mv. 3. august la han ut på en tre måneders reise til Nord-Amerika sammen med sønnen Randolph og en nevø. Og de reiste i stor luksus, både på båter, hotell og tog. Selv Churchill som tok luksus for gitt, var begeistret over den gode komforten. En del av luksusen kunne han berolige Clementine med ikke ble belastet hans økonomi, men ble betalt ved at han holdt taler på turen. Meldingen han sendte til Clementine om deres økonomiske situasjon var overoptimistisk og planene kan vel mildt sagt anses kreativ hva angår forventede inntekter.  Nå må det vel sies at hennes pengeforbruk ikke var så lite med sine skiferier, kuropphold osv. Selv om Churchill tjente gode penger på som forfatter og skribent, var utgiftene høye. Og det var flere ganger de vurderte å selge eiendommen Chartwell som betydde så mye for Churchill.

Da Churchill kom hjem fra USA, måtte han overfor Clementine innrømme at det ikke var hold i hans økonomiske optimisme. Han satte derfor i gang med en rekke mangeartede inntektsgivende skriveprosjekt for å få inn inntekter. Han ansatte flere personer til å hjelpe seg. Den selvbiografiske boken My Early Life anses som Churchills beste bok og ble utgitt i 1930. Jenkins skriver at noen rangerer den som et av 1900-tallets mest fremragende verk. Den ble svært godt mottatt da den ble utgitt. Men det var en av mange bøker. I tillegg til at han var skribent i aviser.

En av de politiske sakene som Churchill engasjerte seg voldsomt i etter at han gikk av som finansminister, var India-spørsmålet. Han var stor motstander av en gradvis utvikling av selvstyre for India og tok en «umoderert ekstrem» holdning til spørsmålet. Hans bidrag i debatten var nær ved å knuse den konservative lederen i hans eget parti, Baldwin.

Helsen til Churchill hadde vært dårlig i nesten ti år. Blindtarmbetennelse, påkjørsel i New-York, en kraftig influensa og paratyfus.  I tillegg var det lite politisk som oppmuntret han siden han ikke hadde noen sjanse til å komme med i en regjering.

Perioden fra 1930-årene er blitt betegnet for Churchills politiske situasjon som «årene med ørkenvandring».  Han var en overhørt kritiker av den britiske regjeringens ubesluttsomhet og ettergivelse overfor fascistiske diktatorers økende aggressivitet.  Politikken er blitt betegnet for appeasement-politikk; avspenning, forsoning, ettergivelse. Et forhold som ødela for Churchill, var at han var svært alene om å beholde Edward den 8. på tronen i 1936.  Churchill led et voldsomt nederlag i Underhuset hva angår dette spørsmålet.

Da Chamberlain overtok for Baldwin, øynet Churchill som likte å ha makt og da var 62 år, håp om en plass i regjeringen. Han var begynt å gå lei av sitt liv som halvveis pensjonist. Men det fikk han først da 2. verdenskrig var et faktum.  I perioden før dette, brukte Churchill all sin energi på å påvirke regjeringen til å endre kurs i forhold til Hitler. Etter Münchenavtalen ble inngått, var hans kritikk mot sine egne partifeller i regjeringen så kraftig at det var stor tvil om han kunne fortsette som konservativt parlamentsmedlem.  Etter hvert som Hitlers ugjerninger viste seg, ble det et krav fra flere hold at Churchill måtte inn i regjeringen.

Skal bli spennende å lese om hvordan Jenkins beskriver Churchills liv under 2. verdenskrig.  Det er omfattende beskrevet, fra side 571 til side 827 av totalt 938 sider.

Etter at jeg er ferdig med biografien, er planen å kjøpe selvbiografien som Jenkins beskriver som den beste boken Churchill skrev:  

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar