Grand finale i svindlerbransjen (Grand final i skojarbranschen) av Kerstin Ekman

Tidligere har jeg kun lest en roman skrevet av den svenske prisbelønte forfatteren Kerstin Ekman. Den står i bokhylla og det er Hendelser ved vann som ble utgitt i 1993 og som hun fikk tildelt Nordisk Råds Litteraturpris for i 1994. En veldig spennende roman.

Første gang jeg hørte om romanen Grand Finale i svindlerbransjen av Kerstin Ekman var i dette programmet på NRK: Bokprogrammet – intervju med Kerstin Ekman

Synes du romanen virker interessant, vil jeg anbefale deg å se intervjuet. Det gir et fint «bakteppe» om hva den handler om og hvorfor hun skrev den. Bla a at romanen har trekk fra forfatterens liv. Romanen på 367 sider ble utgitt i 2011 og på norsk av forlaget Aschehoug i 2013. Jeg lånte romanen av biblioteket og leste den ferdig i dag.

Barbro Andersson (Babba) er forfatter og har gitt ut romaner under «pseudonymet» Lillemor Troj. Det er bare et «problem», Lillemor Troj er en virkelig person. Babba har skrevet romanene og Lillemor har vært forfatteren utad. Det er også Lillemor som har skrevet de ned på skrivemaskin/tekstbehandling, lest korrektur, blitt intervjuet,  presentert bøkene på bokmesser osv. Lillemor er blitt kjendis som suksessrik forfatter, men Babba er fortsatt anonym. Et samarbeid som ikke alltid går på «skinner» og som skaper mange underlige situasjoner. Fortjenesten har de delt mellom seg.

Babba er cand.mag og jobber som bibliotekar da dette samarbeidet starter. Hun er fet og kler seg som en boms. Har skrevet og sendt inn en novelle som ble refusert og som medførte at Babba ble helt fra seg. Studenten Lillemor er pen og opptatt hvordan hun tar seg ut. Og å klatre i den sosiale rangstigen, en klatring Babba ikke er opptatt av. Babba er fullt klar over at hun er lite presentabel og må ha en «stand in».

Det starter med at Babba kontakter den svært sympatiske og presentable Lillemor og ber henne om å være "forfatter" for en krimnovelle Babba har skrevet, Lucia-mordet. Det blir suksess.  Det samme blir utgivelsen av den første krimromanen. Og slik fortsetter det. Lillemor blir bl a valgt inn som medlem i Svenska akademien for sitt «forfatterskap».

Men når Lillemor er 76 år sier hun ifra til Babba at «nok er nok». Hun vil «pensjoneres». Det gjør Babba rasende og hun skriver en roman der hun avslører «svindelen og «bretter ut» eget og Lillemors liv, bl a med grunnlag i Lillemors dagboknotater som hun har tilgang til. Den sender hun inn til et forlag som en roman skrevet av Lillemor som nå er 79 år. Forlaget kontakter Lillemor….

Det er denne historien Grand Finale i svindlerbransjen handler om. Virkelig en roman å ta med seg. Både hva angår handling og språk. Morsom og underholdende. Forsøker å tenke meg handlingen filmatisert. Ja, hvorfor ikke. Jeg har bildene i hodet allerede….

Et utdrag fra boken. Babba er fortellerstemmen. Her møtes de for andre gang:

"Neste gang jeg traff henne, var det på konditori. Jeg hadde foreslått Landings, men hun foretrakk Güntherska som lå

litt avsides i Västra Ågatan. Da vi til slutt møttes i Engelska

parken, hadde jeg uten innledning fremført ærendet mitt, og

hun hadde blitt forbløffet. Indignasjon og avvisning hadde

jeg selvsagt regnet med, for hun var konvensjonell, noe som

var nødvendig siden hele familien var på vei oppover.

  Jeg kan i hvert fall ikke gjøre det uten å ha lest det, hadde

hun sagt, og nå hadde hun hatt to dager på seg til det. Nesten

tre kvarter måtte jeg vente før hun dukket opp. Hun var rød

i kinnene, hadde vel syklet igjen, og hun tente en sigarett.

  Novellen var slett ikke dårlig! sa hun. Du kan jo skrive.

  Jeg vil ha førstepremien.

I dunstene av kaffe, vanilje og tobakksrøyk så jeg på bildet

Lillemor hadde tatt med seg. Det var et atelierfoto. Det

blonde håret var velfrisert med skråskill og krøllete lugg.

Bakhodet, som var glatt ned til kransen av lokker i nakken,

syntes ikke. Øynene var svært store og dype. Ovenfor dem

var de omhyggelig plukkede øyenbrynene diskre markert

med blyant. Munnen var pent malt, glinsende av leppestift.

Hun hadde den samme lyserøde utringede angoragenseren

på seg som hun bar her og nå, men på bildet var den lysegrå.

Et perlekjede lå prydelig over kragebeina, som så ømtålige

ut."