24. mars 2013

Menneske uten hund (Människa utan hund) av Håkan Nesser

Kriminalromanen Menneske uten hund (Människa utan hund) av Håkan Nesser er første bok av fem bøker i Barbarotti- kvartetten. Den ble utgitt i 2006. På norsk ble den utgitt av Piratforlaget i 2007 og er på 441 sider. Jeg lånte den av biblioteket og leste den ferdig i dag.


Rosemarie Wunderlich Hermansson og Karl-Erik Hermansson er begge nylig pensjonerte lærere. Om noen dager skal de feire Karl-Eriks 65 års dag og eldstedatteren Ebbas 40 års dag hjemme hos ekteparet i byen Kymlinge. Sammen med deres tre barn og barnas familie.  

Ebba er Karl- Eriks favorittbarn. Hun er kirurg og er gift med Leif Grundt. Samvirkelagsbestyreren. De har to sønner, femtenåringen Kristoffer og studenten, nittenårige Henrik, som er Ebbas yndlingssønn.  

Den mellomste sønnen Robert er familiens sorte får. Han har hatt en omflakkende tilværelse. Bor alene for tiden. Skriver på en roman som han har gitt tittelen Menneske uten hund. Har laget skandale ved å delta i en reality serie der han har onanert på TV. Pressen har gitt han navnet Runke-Robert.  

Den yngste datteren Kristina var en uplanlagt attpåklatt. Er gift med Jacob Willnius og sammen har de en liten sønn, Kevin.

Med unntak av Karl-Erik er det ingen som gleder seg til den kommende familiesammenkomsten. Spenningene ulmer i overflaten.

Den dominerende Karl-Erik får sin vilje gjennom i alle henseender. Rosemarie gir etter, men drømmer om både å skjære av han tungen og stikke kniven i han. I en drøm har hun fått en beskjed om at enten tar hun livet av seg eller dreper Karl-Erik.  

Nå har Karl-Erik bestemt at boligen i Kymlinge skal selges og at han og Rosemarie skal flytte til Spania. Og årsaken er bl a skandalen med Robert som han kaller den fortapte sønn. Karl-Erik planlegger å klarlegge et standpunkt overfor sønnen. Han har hatt denne «talen» i hodet i over en måned, det skal bli Karl-Erik mesterstykke. Pedagfuruen, som Rosemarie foraktelig kaller han i tankene sine. Robert skal bare sitte der og høre på han, angre bittert.

Men samtalen blir det ingenting av. For på kvelden før feiringen, etter å ha drukket seg full, forlater Robert foreldrenes hjem. De andre to som han har drukket sammen med, Kristina og Henrik, avtaler å møtes på hotellet der Kristina og familien bor den etterfølgende natt. Hun vil at Henrik skal teste ut sin seksualitet sammen med henne. Henrik har fortalt henne at han er homofil. Jacob må reise hjem på kvelden pga en forretningsavtale.

Robert dukker ikke opp dagen etter. Ingen blir så urolig at de leter etter Robert, antar han har funnet seg et kvinnfolk. Natten etterpå går Henrik for å møte Kristina på hotellet. De ingen av dem vet er at Jacob, snur og drar tilbake til hotellet etter at forretningsforbindelsen har avlyst møtet dagen etter. På morgenen da Ebba og familien skal reise hjem, finner de ikke Henrik. Og Robert er fortsatt ikke kommet tilbake.

Kriminalbetjent Gunnar Barbarotti skal etter avtalen reise for å feire jul sammen med kona, barna og svigerforeldrene. Han ber til Gud om at noe kommer i veien. Han blir bønnhørt. Datteren Sara,  som bor sammen med faren, blir syk. Og så kommer meldingen om de to savnede personene Robert og Henrik. Men det han ikke vet at det skal ta et år for å få oppklart forsvinningssakene.

Som Carmine Street tar det en stund ut i boka før jeg kjenner spenningen stiger. Men det er en naturlig utvikling. Og det er ingen krim der jeg sitter med hjerte i halsen hele tiden. Det er for meg en «behagelig» spenning dersom man kan si at krim er behagelig. Men jeg kjente da jeg hadde lest mange sider på lørdag at jeg måtte ta pause fra familien som har så mange hemmeligheter for hverandre og de fleste vil ikke hverandre godt. Og når krisen er et faktum, da håndterer de den på en dårlig måte. Det går dagevis før de melder Robert savnet. Og det er Karl-Erik som bestemmer det. Robert er den ved siden av Leif Grundt en kan kjenne sympati for. Rosemarie gjør meg etterhvert like irritert som Karl-Erik..

Opplever at jeg så vidt blir kjent med sympatiske Barbarotti og hans kolleger. Men tilstrekkelig til at det skal bli spennende å følge dem videre. Hvordan går det med Barbarotti og den nye kjæresten Marianne. Med datteren Sara. For jeg skal helt klart lese de andre bøkene i serien. Dette er krim jeg liker. En historie jeg trodde på.   

Øvrige bøker jeg har lest av Håkan Nesser kan du lese om i innleggene:





5 kommentarer:

  1. Interessant.. en krimforfatter jeg enda ikke kjenner.:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ikke rart egentlig. Det er så enormt mye krim å velge mellom. Og så er det det med smaken. Jeg liker ikke krim som er for spennende. Da tenker jeg litt for mye på det når jeg er ute i mørket og går tur med hundene.....

      Slett
  2. "Behagelig spenning", godt sagt. Er glad du likte boka. Eg føler meg jo litt "ansvarleg" når det gjeld dine leseopplevingar vedk. Nesser og Barbarotti.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg hadde nok gått rett på bok nr 2 hadde det ikke vært for at jeg har så mange bøker som jeg har kjøpt som venter. Fikk boken Kim Novak badet ikke i Genesaretsjøen idag. Så snart jeg får filmen skal jeg lese den og så se filmen etterpå. Det var en anmeldelse av nr 5 i DN lørdag.

      Slett
  3. Flott innlegg:) Jeg må se å få lest noe av Nesser etter hvert,jeg har Carmine street liggende.

    SvarSlett