31. mars 2013

En smakebit fra en bok skrevet av Tor Edvin Dahl


Mange har "fråtset" i krim og spenning i påsken. Her i huset var spenningen i påsken ; hva skjuler seg i veggene på badet? Vi har nemlig startet med renovering av badet på grunn av elde og en lekkasje.  Heldigvis var den eneste overraskelsen at forrige eier ikke hadde isolert innerveggene. Ikke et eneste ukjent «lik» dukket opp. Nå er det som skulle gjøres før håndverker kommer på tirsdag gjort, og så kan man starte nedtelling til at nytt bad er ferdig om ca  4 uker. Spenning er nå knyttet til dette ca……..

Min smakebit kommer fra en detektivbok for barn inspirert av Mari’s eget innlegg.  Flere smakebiter finner du ved å klikke på bildet som kommer nå:








Det kan være spenning for barn å lese eventyr. Dattera mi ville aldri at vi skulle lese eventyret Ulven og de sju geitekillingene i eventyrboken jeg har skrevet om i innlegget Alle barns eventyr illustrert av Feodor Rojankovsky  da hun var liten. Det var for skummelt, både handlingen og illustrasjonene.

Etterhvert var det andre bøker med andre mysterier som ble innkjøpt, som denne:  


Det er boken Brilleslangen og mysteriet med øyet på døra, og andre mysterier du kan løse selv skrevet av den norske forfatteren Tor Edvin Dahl. Og «Sherlock» er brilleslangen Naja Naja. Det er 43 mysterier  som små (og store) detektiver kan løse sammen med Naja Naja. Her er et av dem – til slutt i boka finner man løsningen. 
Mysteriet med godteposen

- Det er disse forferdelige trillingene mine

igjen, klaget fru Shan.

- Hvorfor lar du meg ikke like

godt hugge dem med gifttennene

mine? sa herr Naja Naja. - Det

ville jeg gjort, hadde det vært

mine barn.

- Det tror jeg ikke noe på, sa fru

Shan. - Du sier det bare fordi du er

barnløs. Det er synd på de barnløse.

- Men det er verre å ha barn, sa herr

Naja Naja. - I hvert fall slike som

dine.

- Jeg har verdens beste barn!

protesterte fru Shan. - De er meg

til stadig glede! De hjelper meg

med oppvasken, de klipper plenen,

de - ja, de er rett og slett

fryktelig gode! Senest i går klatret

Hanif opp i kastanjetreet vårt og

reddet ned katten til gamle Marianne, og

i dag kunne Mustafa fortelle meg at de nye jordbærene var kommet

sier, hva skulle jeg gjort uten de fantastisk fine barna mine?

- Du kunne hvilt mye mer, sa brilleslangen. - Hatt mange færre

plager. Men du vil vel ikke høre på fornuft. Så kom med det. Hva har de

gjort denne gangen, da?


- Fru Karlsen på supermarkedet sier at hun så en av dem stikke en

godtepose i lomma. Men hun kan selvfølgelig ikke se forskjell på dem,

som du vet, og jeg — å skrekk og forferdelighet - kan da vel ikke straffe

dem alle tre for det bare en har gjort! Kan jeg vel? Jeg har ransaket rommene

deres, jeg har forhørt dem, og de sier alle tre at nei da, de har ikke

vært innom supermarkedet i dag. Hanif forsikrer meg at han gikk rett fra

skolen på fotballtreningen, mens Mustafa sier at han var på biblioteket

for å arbeide på særoppgaven sin, han er så flink, skjønner du, og så så

arbeidsom. Og Saleem - men Saleem er nesten den beste av dem alle, for

han, vet du hva han gjorde?

- Du snakker hull i hodet på meg, klaget brilleslangen.

Fru Shan overhørte ham. - Saleem gikk rett fra skolen til gamle

Marianne og leste høyt for henne fra dagens avis. Hva gir du meg?

- Det er i hvert fall ikke vanskelig a si deg hvem som er den skyldige,

sa brilleslangen. - Hvis du vil vite det, altså. Disse praktbarna dine!

Han stønnet forarget.

Hvem av de tre hadde stjålet godteposen?

30. mars 2013

Alle barns eventyr illustrert av Feodor Rojankovsky

Eventyrbøker var ikke mine favorittbøker som barn. Med et unntak. Boken Alle barns eventyr. Her er mange tradisjonelle eventyr som Rødhette og De tre bjørnene (Gullhår) Men også mer ukjente som Pepperkakegutten og Gryta som ikke ville stoppe å koke. Boka ble lest om og om igjen, og ble etter hvert utslitt. Og den ble også lest til "tantebarna". 

Stor ble gleden da jeg oppdaget at eventyrboken fortsatt er i produksjon. Og den ble innkjøpt og er lest mye også her i huset.

Det er illustrasjonene av Feodor Rojankovsky som gjorde at den ble lest så mye. Og at nettopp boka har så mange illustrasjoner setter fart på fantasien. Alltid fant man nye detaljer i bildene Når jeg nå hører eventyrene om Rødhette og Gullhår, så er det bildene fra denne boka som dukker opp.

Ofte tenker jeg på eventyrene år jeg betrakter samfunnet jeg lever i.  Ulv, Ulv er i tankene når politikerne i flere år har advart oss  med at Norge vil rammes av finanskrisa. Men det gir lite utslag i politikken som føres. Pengene renner ut av kassa. Hva skjer den dagen «ulven» kommer? Går det som det gikk med gutten som ble oppspist av ulven?

For ikke så lenge siden var det en ytring på NRK.no med overskriften  Er vi dømt til å gi opp velferdsstaten? Og i denne viser Jens Andreas Huseby til eventyret Den lille røde høna som også er i boka. En fin sammenligning i forhold til tema synes jeg.

Noen bilder av eventyrboka. (Trykk på bildene for å få dem i større format)





29. mars 2013

Forbrytelser (Verbrechen) av Ferdinand von Schirach


Da var Forbrytelser (Verbrechen) av forsvarsadvokat Ferdinand von Schirach ferdiglest. Det var hans skjønnlitterære debut utgitt i 2009. På norsk ble den utgitt av forlaget Gyldendal i 2011. Det er en samling av 11 noveller og er på 180 sider. Jeg lånte den av biblioteket. Og når jeg får levert den tilbake over påske har jeg ingen bøker fra biblioteket som venter på å bli lest. Og det er bra. For nå må jeg konsentrere meg om bøker som er kjøpt. Både uleste og «halvleste».


Ferdinand von Schirachs har skrevet tre skjønnlitterære bøker og de to andre har jeg lest og skrevet om i denne rekkefølgen:



Bøkene er lest i den rekkefølge de kunne fremskaffes av biblioteket. Det er ingen sammenheng mellom dem og de må derfor ikke leses i rekkefølge.
I Forbrytelser er det ingen gjennomgående tema hva angår forbrytelsens art. Noen ganger får vi vite om forbryterens bakgrunn, andre ganger vet vi lite. Ikke alltid får vi løsningen. Han utfordrer meg som leser. Dette er ingen bok man «freser» gjennom.

På baksiden står det bl a « En fantastisk debut, gripende fra første side og ikke et overflødig ord». Og det er jeg enig i. Og at det ikke er et unødvendig ord kommer kanskje av at han er advokat. For meg er en god advokat en som er presis i sin fremstilling av fakta, jus og konklusjon. Advokater som driver med «ordgyteri», muntlig og skriftlig, irriterer meg.

Like lite som jeg liker advokaters og andres muntlige og skriftlige  for meg «ordgyteri» og "tidstyveri", får «unødvendig» omfattende bøker «trekk» av meg selv om jeg liker innhold, språk osv. Og jeg fikk igjen lyst til å sitere setningen som jeg fant og siterte i innlegget Kafka på stranden (Umibe no Kafuka) til Haruki Murakami og en "dæsj av Odd Nordstoga;

Kunstnere er mennesker som evner å styre unna det overflødige».

I novellen Summertime blir Stefanie drept på et luksushotell. Hun tjener penger som prostituert for å hjelpe kjæresten Abbas å nedbetale spillegjeld. Hun forteller ikke dette til Abbas, men etter hvert blir han mistenksom. Industrilederen Percy Boheim, Stepanies eneste kunde, blir mistenkt for å ha drept Stefanie og etter hvert varetektsfengslet. Spørsmålet er om det er han, Abbas eller andre som har begått drapet. Uten å avsløre hvordan novellen ender vil jeg til slutt sitere noe forfatteren skriver i tilknytning til novellen:

«I de neste månedene ble saken forberedt. Alle advokatene

på kontoret arbeidet med den, hver minste detalj fra dokumentene

ble overprøvd om og om igjen, radiocellene, DNA analysen,

kameraet i garasjen. Mordkommisjonen hadde

gjort en god jobb, det var knapt noen feil å finne. Boheimfabrikkene

engasjerte et detektivbyrå, men heller ikke dette

fant noe nytt. Boheim selv holdt fast ved sin forklaring på

tross av alle bevisene som gikk ham imot. Og til tross for de

miserable utsiktene var han rolig og i godt humør.


I sitt arbeid går politiet ut fra at det ikke finnes tilfeldigheter.

95 prosent av all etterforskning består av kontorarbeid, av

evaluering av sakens beviser, skriving av notater, avhør av

vitner. I kriminalromanen tilstår gjerningsmannen hvis man

skriker t i l ham; i virkeligheten er det ikke så enkelt. Og hvis

en mann står bøyd over et lik med en blodig kniv i hånden,

så er han morderen. Ingen fornuftig politimann ville tro at

han bare tilfeldigvis gikk forbi og trakk kniven ut av liket for

å hjelpe. Kriminalkommissærens setning om at en løsning er

for enkel, er et påfunn av dreiebokforfattere. Det motsatte

er sant. Det åpenlyse er det sannsynlige. Og nesten alltid er

det også det riktige.


Advokater prøver derimot å finne en lakune i straffeforfølgernes

bevismateriale. Tilfeldigheten er deres venn, deres

oppgave å forhindre en altfor rask konstatering av en tilsynelatende

sannhet. En polititjenestemann sa en gang til en dommer

i en føderal rettsinstans at forsvarere jo bare var bremser

på rettferdighetens vogn. Dommeren svarte at en vogn uten

bremser jo heller ikke var særlig brukbar. En strafferettssak

fungerer bare innenfor dette samspillet av ulike krefter.


Vi lette altså etter tilfeldigheten som skulle redde klienten vår. «

28. mars 2013

Stockholm Octavo (The Stockholm Octavo) av Karen Engelmann - bør filmatiseres!


Romanen Stockholm Octavo (The Stockholm Octavo) av Karen Engelmann var oppført på listen min over bøker jeg ønsket meg til jul. Jeg leste den ferdig i dag og dette var en roman etter min smak. Den er i tillegg et lite kunstverk i sin utforming. Kanskje ikke overraskende med tanke på forfatterens yrkesbakgrunn. Og hele tiden imens jeg leste den tenkte jeg at denne romanen bør det lages film av.

Stockholm Octavo ble utgitt i 2012 og samme år ble den utgitt på norsk av forlaget Pantagruel. Romanen er på 460 sider.




På bokomslaget står det at forfatteren Karen Engelmann er grafisk designer og Stockholm Octavo er hennes debut roman. Hun ble født og vokste opp i den amerikanske Midtvesten og flyttet til Malmø etter å ha fullført sin universitets grad i tegning og design. Hun jobbet i Sverige i åtte år, blant annet som grafiker for Ikea og bor i dag nord for New York.


Vi er i Stockholm eller Byen som den kalles av aktørene. Handlingen starter i 1789. Gustav III er konge i Sverige. Men han har mange motstandere, Patriotene, som konspirerer mot han vil ha han avsatt. Og en av dem er hans bror, Hertug Karl. De vil ha tilbake et regime der adelen styrer. I tillegg er kongen opptatt med å redde den franske kongen og hans familie.

Emil Larsson er ugift og arbeider for Tollvesenet. Han begynner å vanke ved en spillesalong som eies av Fru Spurv. Hun er en tilhenger av kongen og finner etter hvert ut at Larsson er en dyktig kortspiller som hun vil ha til partner. Og Larsson tjener etterhvert så mye penger at han kan kjøpe seg en stilling som sekretaire ved Tollvesenet. Men så innkaller hans overordnede til en samtale og Larsson får beskjed at han må finne seg en ektefelle som motgift mot drankerne, tyvene, spillerne og løsaktige kvinner som han oppholder seg sammen med. Hvis ikke mister han sin stilling ved Tollvesenet.
Emil Larsson starter jakten på en ektefelle. Og samtidig får Fru Spurv en visjon, hun vil legge en Ocatavo for han, en spådomskunst med kort. Og i denne Octavon er det en gruppe på åtte mennesker som han må gjenkjenne før hendelsen, et vendepunkt i hans liv, vil finne sted. 

Til spillesalongen kommer Hertug Karl med et følge. Og i dette følget er Baronesse Uzannen. Hun samler på vifter som hun underviser unge damer i. Hun støtter helhjertet opp om adelen som har mistet mange av sine privilegier under Kong Gustav III. Deres fremmøte setter Fru Spurv lite pris på og det ender med at hun setter seg ved spillebordet og spiller om favorittviften til Uzannen, Kassiopeia, som hun fikk i bryllupspresang av sin avdøde ektefelle, den unge og rike baronen Henrik Uzannen. Og som det skal være knyttet magi til. Fru Spurv vinner og gevinsten er Kassiopeia.

Vi følger disse aktørene og flere andre i ulike samfunnslag frem til Kong Gustav III dør etter et attentat på et maskeball. Emil Larsson leter etter en ektefelle og den ene etter den andre kandidaten faller bort på grunn av ulike omstendigheter. Han må finne ut av hvem som er med i hans Octavo.
Uzannen er på jakt etter viften som Fru Spurv har gjemt. Og besatt av å få kongen avsatt, og hun tar alle midler i bruk.  I dette spillet trekker hun inn mange mennesker.  Og spørsmålet for mange av aktørene er hvem er venner og hvem er rivaler.

Som jeg skriver innledningsvis, denne romanen likte jeg. Her er historien i tidsperioden vevd inn i handlingen til ulike menneskers liv. Og det er kvinner som er i hovedrollen. Men samtidig viser den hvor lite verdi kvinner hadde. Persongalleriet og miljøet fant jeg godt og realistisk beskrevet.

Å lese romanen inspirerte meg til å fortsette å lese boken til Herman Lindquist Karl Johan Jean Bernadotte – soldaten som ble konge.  Det bør være innen rekkevidde, har lest 100 av ca 500 sider. Og det er mange bilder i boka. Nå er den rykket frem i «køen».

The Jewel in The Crown (The Raj Quartet) av Paul Scott.

For noen år siden kjøpte jeg filmserien The Jewel in The Crown basert på Paul Scotts romaner The Raj Quartet som er  The Jewel in the Crown, The Day of the Scorpion, The Towers of Silence, and A Division of the Spoils. Serien ble produsert i 1984 og består av 14 episoder og har tidligere gått på NRK under navnet Juvelen i kronen.

Bøkene og serien omhandler i korte trekk de siste årene med britisk styre frem til Indias uavhengighet (1942-1947). Hovedpersonen er journalisten Hari Kumar, inder med utdannelse fra  England, som blir involvert i en britisk kvinner, Daphne Manners. En kveld blir de angrepet av ukjente og Daphne blir voldtatt. Den britiske politioffiseren Ronald Merrick holder Hari Kumar ansvarlig for voldtekten, fengsler og torturerer han selv om Ronald Merrick vet at Hari Kumar er uskyldig. En av hans motiver er hevn etter at Dahpne avslo Merrricks frieri. En annen britisk kvinne er Sarah Layton. Også hun blir forfulgt av Merrick, men foretrekker han underordnede Guy Perron.

Som en del av mitt «blir bedre å lese engelsk bøker- prosjekt» har jeg nå bestilt de to første bøkene av Paul Scott på engelsk. Jeg kan enten se det som å ta meg «vann over hodet» eller som en utfordring, jeg velger det siste. Har tenkt at dersom jeg har som mål minst å lese 25 sider pr uke, så bruker jeg under et år. Liker jeg det jeg leser, kan jeg bestille de to siste. Og det har jeg stor tro på siden jeg liker serien veldig, veldig godt.

To bilder fra serien som jeg fant på nettet. Det første er rollefigurene Hari Kumar og Ronald Merrick. Det andre er Sarah Layton og Guy Perron.





27. mars 2013

Mitt tips er krimbøker skrevet av Peter Robinson

Denne onsdagen er utfordringen til Geir, som er innehaver av bloggen Bokbloggeir, en god påskekrim.

Det er så mye krim- og spenningsbøker på markedet at jeg synes det ofte er vanskelig å velge. Særlig fordi jeg ikke leser så mye krimbøker for tiden. De jeg har skrevet om finner du under kategorien «krim og spenning».

Men det er ikke til å stikke under en stol at jeg liker engelsk krim best.  Jeg har valgt en forfatter som ikke omtales så ofte.  Men som jeg mener fortjener mer oppmerksomhet enn han får. Mange av bøkene er filmatisert og bl a vist på norsk fjernsyn.

Peter Robinson (f. 1950) er en engelsk-kanadisk forfatter. Han er best kjent for sine kriminalromaner med handlingen lagt til den oppdiktede byen Eastvale i Yorkshire, men har også utgitt poesi og romaner utenfor krimsjangeren.






Vil du lese flere tematips eller ønsker å få vite hvordan du kan delta, klikker du på bildet som kommer her:






I et av de første innleggene jeg skrev på bloggen kan du bl a lese om den siste boken jeg leste skrevet av Robinson.


Reisen til Cornwall som jeg nevner i innlegget er en av de fineste turene jeg har vært med på. Reisen var med Peer Gynt Tours og du kan lese om den her:

Klassiske Cornwall - deilige badebyer, engelsk te og historie.

Jeg deltok på den første gangen turen som ble arrangert. Så glad som jeg er i alt som ”smaker” britisk,  kastet jeg meg over data'n for å bestille da jeg leste om den. En bør ha brukbar kondis skal en ha full glede av turen. Men ikke minst, noe som forundret meg veldig er hva enkelte tar på beina; man reiser vel ikke på slike turer uten å ta med seg gode fritidssko ?!!!
Noen bilder av turen kommer her. Tre bilder fra The Headland Hotel som en bl a kan se i filmen Heksene, filmatiseringen av en  bok skrevet av Roald Dahl. Et hotell med masse historie knyttet til seg. Det  ideelle stedet å sitte og skrive krimbøker!

Et bilde fra St Ives der mange kunstnere oppholder seg.

Og til slutt fire bilder av St Michael's Mount.  Tenk innspilling av krim i disse omgivelsene! Stedet er privateid og det bor folk i borgen. Helt fantastisk inne og ikke minst ute; for en utsikt!

Trykker du på bildet blir de større. Bildene ble tatt før jeg kjøpte meg speilreflekskamera.










26. mars 2013

Boken på vent: "Dina brev lägger jag under madrassen"

Boken med brevvekslingen mellom Astrid Lindgren & Sara Schwardt i årene 1971 – 2002 er den boken som ligger på vent som jeg gleder meg mest til å lese.

Vil du lese om andres bøker på vent klikker du på bildet som kommer her:




I innlegget  En smakebit fra boken Astrid från Vimmerby skriver jeg om hvordan jeg fikk vite om denne boken:
Et utdrag fra denne artikkelen i svd.se der Sara forteller om sin oppvekst som ikke var enkel og betydningen av brevvekslingen:

"Det är den 15 april 1971 och i Ulricehamn sitter 12-åriga Sara Ljungcrantz och skriver brevet som hon inleder med ”Vill du göra mig LYCKLIG?” Egentligen är det mer en bön än en fråga. För hon måste ju, det är helt nödvändigt, få rollen som Fideli i den planerade filmversionen av barnboken Den vita stenen. Snabbt skickar hon iväg brevet, adressen hittade hon i en Kamratposten: Astrid Lindgren Dalagatan 46 113 24 Stockholm.
Jo, visst vet hon att det är Gunnel Linde som skrivit historien.
- Men jag tänkte att Astrid som ändå var världsberömd måste känna Gunnel och kunna tipsa om mig.
  
  
Genom åren skrev de mer än 80 brev till varandra, Astrid Lindgren och Sara Ljungcrantz. Under de åren hann Sara bli vuxen, gifta sig och få tre barn medan Astrid Lindgren skrev Bröderna Lejonhjärta och Ronja Rövardotter, bland mycket annat. Nu finns deras brevväxling samlad i boken ”Dina brev lägger jag under madrassen” – med undantag av det första brevet som Astrid skickade.

- Det rev jag sönder och spolade ner på toaletten. Eftersom hon blev så arg på mig. Jag var ju inte diplomatisk precis:

”Sedan tycker jag att de som spelade Tommy och Annika, spelade urdåligt. Det märktes att de var malliga. Varför hade de moderna kläder? Jag ville att Annika skulle ha spetsklänning och flätor. Nu till Karlsson på taket. Visserligen har jag (som tur är) aldrig sett hela teatern. Bara stumpar i TV. Men dåligare skådespelare ser man sällan /…/”

25. mars 2013

Dikt: De dragser og drar av Inger Hagerup (og litt om Fru Pigalopp)

For en tid tilbake var det en artikkel i A-magasinet om hvor ofte enkelte pusser opp boligen og hvor store summer det beløper seg til. Jeg ble svett av å lese artikkelen om enkeltes mani.  Det må da gå med utrolig mye tid til all denne oppussingen og være utrolig slitsomt, og da tenkte jeg på diktet De dragser og drar av Inger Hagerup.

Jeg har, både heldigvis og dessverre, ikke fått utdelt et oppussings-gen.  Men av og til må man til pers. Og denne påsken er det forberedelse til at badet må totalrenoveres. Pga elde og vannskade. Har gruet meg til det. Og noe må vi gjøre selv for å få ned prisen. Håndverker kommer rett over påske og han har anslått at han vil bruke ca 4 uker. Sier ikke mer….

Ville heller hatt det som Fru Pigalopp denne påsken.  Bildet av den koselige figuren som var på Barne TV på 70-tallet  kommer etter diktet.


De dragser og drar
på sitt gods og gull.
Hjertet er tomt
og bagen full.
Hva dragser de på?
Sitt flittige liv,
der sinnet ble sløvt
og kroppen stiv.
De dragser og drar
på sitt gods og gull
mens en kommer bak dem
med tre skuffer muld.

24. mars 2013

Menneske uten hund (Människa utan hund) av Håkan Nesser

Kriminalromanen Menneske uten hund (Människa utan hund) av Håkan Nesser er første bok av fem bøker i Barbarotti- kvartetten. Den ble utgitt i 2006. På norsk ble den utgitt av Piratforlaget i 2007 og er på 441 sider. Jeg lånte den av biblioteket og leste den ferdig i dag.


Rosemarie Wunderlich Hermansson og Karl-Erik Hermansson er begge nylig pensjonerte lærere. Om noen dager skal de feire Karl-Eriks 65 års dag og eldstedatteren Ebbas 40 års dag hjemme hos ekteparet i byen Kymlinge. Sammen med deres tre barn og barnas familie.  

Ebba er Karl- Eriks favorittbarn. Hun er kirurg og er gift med Leif Grundt. Samvirkelagsbestyreren. De har to sønner, femtenåringen Kristoffer og studenten, nittenårige Henrik, som er Ebbas yndlingssønn.  

Den mellomste sønnen Robert er familiens sorte får. Han har hatt en omflakkende tilværelse. Bor alene for tiden. Skriver på en roman som han har gitt tittelen Menneske uten hund. Har laget skandale ved å delta i en reality serie der han har onanert på TV. Pressen har gitt han navnet Runke-Robert.  

Den yngste datteren Kristina var en uplanlagt attpåklatt. Er gift med Jacob Willnius og sammen har de en liten sønn, Kevin.

Med unntak av Karl-Erik er det ingen som gleder seg til den kommende familiesammenkomsten. Spenningene ulmer i overflaten.

Den dominerende Karl-Erik får sin vilje gjennom i alle henseender. Rosemarie gir etter, men drømmer om både å skjære av han tungen og stikke kniven i han. I en drøm har hun fått en beskjed om at enten tar hun livet av seg eller dreper Karl-Erik.  

Nå har Karl-Erik bestemt at boligen i Kymlinge skal selges og at han og Rosemarie skal flytte til Spania. Og årsaken er bl a skandalen med Robert som han kaller den fortapte sønn. Karl-Erik planlegger å klarlegge et standpunkt overfor sønnen. Han har hatt denne «talen» i hodet i over en måned, det skal bli Karl-Erik mesterstykke. Pedagfuruen, som Rosemarie foraktelig kaller han i tankene sine. Robert skal bare sitte der og høre på han, angre bittert.

Men samtalen blir det ingenting av. For på kvelden før feiringen, etter å ha drukket seg full, forlater Robert foreldrenes hjem. De andre to som han har drukket sammen med, Kristina og Henrik, avtaler å møtes på hotellet der Kristina og familien bor den etterfølgende natt. Hun vil at Henrik skal teste ut sin seksualitet sammen med henne. Henrik har fortalt henne at han er homofil. Jacob må reise hjem på kvelden pga en forretningsavtale.

Robert dukker ikke opp dagen etter. Ingen blir så urolig at de leter etter Robert, antar han har funnet seg et kvinnfolk. Natten etterpå går Henrik for å møte Kristina på hotellet. De ingen av dem vet er at Jacob, snur og drar tilbake til hotellet etter at forretningsforbindelsen har avlyst møtet dagen etter. På morgenen da Ebba og familien skal reise hjem, finner de ikke Henrik. Og Robert er fortsatt ikke kommet tilbake.

Kriminalbetjent Gunnar Barbarotti skal etter avtalen reise for å feire jul sammen med kona, barna og svigerforeldrene. Han ber til Gud om at noe kommer i veien. Han blir bønnhørt. Datteren Sara,  som bor sammen med faren, blir syk. Og så kommer meldingen om de to savnede personene Robert og Henrik. Men det han ikke vet at det skal ta et år for å få oppklart forsvinningssakene.

Som Carmine Street tar det en stund ut i boka før jeg kjenner spenningen stiger. Men det er en naturlig utvikling. Og det er ingen krim der jeg sitter med hjerte i halsen hele tiden. Det er for meg en «behagelig» spenning dersom man kan si at krim er behagelig. Men jeg kjente da jeg hadde lest mange sider på lørdag at jeg måtte ta pause fra familien som har så mange hemmeligheter for hverandre og de fleste vil ikke hverandre godt. Og når krisen er et faktum, da håndterer de den på en dårlig måte. Det går dagevis før de melder Robert savnet. Og det er Karl-Erik som bestemmer det. Robert er den ved siden av Leif Grundt en kan kjenne sympati for. Rosemarie gjør meg etterhvert like irritert som Karl-Erik..

Opplever at jeg så vidt blir kjent med sympatiske Barbarotti og hans kolleger. Men tilstrekkelig til at det skal bli spennende å følge dem videre. Hvordan går det med Barbarotti og den nye kjæresten Marianne. Med datteren Sara. For jeg skal helt klart lese de andre bøkene i serien. Dette er krim jeg liker. En historie jeg trodde på.   

Øvrige bøker jeg har lest av Håkan Nesser kan du lese om i innleggene:





En smakebit fra boken Astrid från Vimmerby


I dag kommer min smakebit fra en bok om min favorittforfatter. Det er ingen over og kommer aldri til å bli det.

Du finner flere smakebiter som er knyttet til Mari’s blogg Flukten fra virkeligheten ved å klikke på bildet som kommer nå:


Det som inspirerte meg til dette innlegget var et innlegg på bloggen Boktjuven. I forrige ukes En smakebit på søndag hadde Ingerun et innlegg om boken  Dina brev lägger jag under madrassen  Brevväxling mellan Astrid Lindgren och Sara Schwardt Boken Ingerun ga en smakebit fra er nå innkjøpt og står i bokhylla og venter på å bli lest. Smakebiten kommer ikke fra den nyinnkjøpte boken, men denne:

For meg har forfatterskapet til Astrid Lindgren betydd veldig, veldig mye. Ikke minst for min interesse for bøker. Som barn leste jeg bøkene hennes om og om igjen. Men jeg eide ingen, lånte de på biblioteket. Husker spesielt boken Vi på Saltkråkan. Jeg gråt like mye hver gang det var fare for at Båtsmann måtte avlives selv om jeg var klar over at det ville gå bra til slutt. Og jeg var tilsvarende like lykkelig når man fant ut at reven var synderen. Og slutten, når Pelle får kjøpt Snekkergården av Fru Sjøblom og alt går bra. For en lykke å lese! Hver gang! 
Men nå er de fleste av hennes bøker, filmer og lydbøker, der hun leser fra sin bøker, innkjøpt. For min datter var det en periode Pippi fra morgen til kveld. Vi måtte bare reise til Astrid Lindgrens värld. Og det var der jeg kjøpte boken Astrid från Vimmerby.

En liten perle av en bok på 60 sider. Masse bilder fra familiens private fotoalbum. Og bak på boken står det at man ikke behøver å vite så mye om Astrid Lindgren for å elske hennes bøker. På andre siden at det er det fengslende å oppdage hvor hun hentet sin inspirasjon, hvor nært liv og verk ofte ligger.

Etter smakebiten er et bilde fra parken og av huset i Småland der filmene om Emil ble innspilt som vi var innom på hjemturen.

Fra bokens forord – jeg synes det er så fint og gjelder ikke for bare denne boken:  

"Varifrån hämtar en konstnär sin inspiration och

sina motiv? Varifrån kommer skaparfÖrmågan?

Eller som Astrid Lindgren mer respektlÖst uttrycker

det: "Var kommer påhitten ifrån?"


Det ar en fråga som fascinerar alla oss som inte

själva diktar, malar eller skapar musik. Vi inbillar

oss gärna att konstnarens liv är så mycket mer

spännande, så mycket rikare än våra egna. Men

det är inte den yttre dramatiken som formar konstnären

utan formågan att känna och uppleva, att

kunna se det allmängiltiga i den egna upplevelsen

och att använda fragment ur sitt eget liv som utgangspunkt

for skapandet.

Astrid Lindgren har den stora gåvan att använda

minnen från sin egen barndom och omvandla

dem till Barndomen med stort B - B som i Bullerbyn.

Själv säger hon: "Alla barndomar är märkvärdiga,

det kan utspelas en lika fantastisk barndom

i en forÖrt till Stockholm just som min var i

Småland, det beror helt på hur man upplever

den."


All akta litteratur lever sitt liv oberoende av sin

skapare. En bok kan läsas och njutas utan att man

vet ett dugg om manniskan som skrev den. Men

ibland Öppnas nya portar om man vet något om

forfattarens liv. Och ibland fängslas man så av

verket att man blir nyfiken på människan bakom.


Så är det med Astrid Lindgren.»