26. feb. 2013

Tett inntil dagene (Tätt inntil dagarna) av Mustafa Can


Tett inntil dagene (Tätt inntil dagarna) av Mustafa Can ble utgitt i 2006 og ble utgitt på norsk av Cappelen Damm i 2008. Boken er på 271 sider. Jeg lånte den av biblioteket og leste den ferdig i dag.

Mustafa Can er en prisbelønnet svensk journalist. Tett inntil dagene er fortellingen om hans mor Güllü. Mustafa Can ble født i Kurdistan i 1969 og flyttet sammen med sin mor og søsken til Skøvde i Sverige på 1970-tallet. Dit faren for noen år tidligere kom som arbeidsinnvandrer.

Det norske forlaget skriver om boken:

«Innsikten velter frem i meg, like vond som et knyttneveslag. Før mor ble syk, hadde jeg alltid forestilt meg at jeg kjente henne godt. Først nå innser jeg hvor lite jeg vet om mor, selv om hun levde tett inntil meg, tett inntil hver dag i mitt trettifemårige liv."

Güllü Can ble født i Kurdistan rundt 1930. Sju av barna hennes døde, åtte overlevde. På 1970-tallet utvandret hun til Sverige med en drøm om et liv uten fattigdom og sult. I januar 2005 døde hun. Hvem var hun egentlig? Gjennom sitt ønske om å bli kjent med sin mor åpner en ny verden dørene for Mustafa Can; en verden av fortrengte følelser, av skam, ensomhet og hjemløshet. Men dørene åpnes også til grenseløs kjærlighet, tilgivelse og identitet.»

Mustafa Can skriver bl a om den store avstanden mellom moren og han i oppveksten på grunn av at moren var analfabet, ikke kunne svensk og klesdrakten. Mellom svenske barn og foreldre minsket avstanden. Mellom han og moren økte den derimot. På dødsleiet ber han moren om unnskyldning for at han skammet seg over henne under oppveksten. Hun sier bl a til han at engang vil han forstå at et barn har rett til å latterliggjøre sine foreldre. Det skal kunne være sint, kjefte og til og med skamme seg over sine fordre og likevel kreve kjærlighet fra sine foreldre for samme handling.

Det må ha vært en stor overgang for moren å komme til Sverige. Boken beskriver hvor ensom hun må ha vært der hun for det meste oppholdt seg i leiligheten med sitt husarbeid.  Hvor stor savnet etter familie og venner i Kurdistan må ha vært. Dette er en bok jeg kommer til å huske lenge.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar