Oppsummering januar og februar 2013

Da er det 1. mars i morgen, og da jeg gikk fra jobben i dag kom jeg ut til vind med vår i seg. Himmel så mye bra jeg har i vente! Ikke lenge til disse blå skattene dukker opp ute i hagen og gleder et hjerte som elsker alt som er blått.  

 Og da er det tid til å ta et tilbakeblikk på hvilke bøker jeg har lest i 2013 og har skrevet om i januar og februar. Jeg tar ikke med noen av bøkene jeg leste høsten 2012 før jeg opprettet bloggen og som jeg også har skrevet om. Og imens jeg skriver hører  på Mørketid på Wimp-radio – den går nå heldigvis mot slutten.

I januar 2013 leste jeg og skrev om følgende bøker (link til innleggene):

·         Nattefokk av Johan Theorin - høy puls uten trening

·         En overflødig kvinne (An Unnecessary Woman) av Rabih Alameddine

·         Gi aldri opp av Heidi Løke og Stig Aasvik

·         Ingenting ( Intet) av Janne Teller.

·         Det fine som flyter forbi av Ida Løkås

Fem bøker er ikke all verdens, men helt greit. Ulike sjangre.  Men Det fine som flyter forbi er favoritten. Nydelig bok.

I februar 2013 leste jeg og skrev om følgende bøker ( link til innleggene)

·         Da Vinci-Koden av Dan Brown

·          Israelerne - kampen for å høre til av Hanne Eggen Røislien

·         Blacklands av Belinda Bauer

·         Morgen i Jenin (Mornings in Jenin) av Susan Abulhawa

·         Ei vinterreise av Ragnar Hovland

·         Mørke dager (Darkside) av Belinda Bauer

·         1964 av Ragnar Hovland

·         En fortelling om kjærlighet og mørke (A tale of Love and Darkness) av Amos Oz

·         Carmine Street (Maskarna på Carmine Street) av Håkan Nesser

·         Tett inntil dagene (Tätt inntil dagarna) av Mustafa Can

·          Stille natt av Ragnar Hovland

Februar har vært ekstraordinær på mange måter. Elleve bøker vil jeg ikke klare å lese under normale forhold.

Mitt første møte med bøkene til Ragnar Hovland. Mange bøker med tema Midt Østen har vært veldig lærerike. Virkelig verdt å bruke tida på.  Belinda Bauers bøker var fine selv om slutten på Mørke dager kanskje ikke var helt min smak. Vanskelig å si hvem jeg likte best.

Nå er det Byen ved elva av Pat Conroy som skal  leses. Og så har jeg ikke helt bestemt meg hvem som blir den neste. Er også halvferdig med boka om Inger Hagerup, Alt er så nær meg, som er skrevet av sønnen Klaus.

Vil slutte med begynnelsen på boken til Ida Løkås; den satte meg helt ut:

"Ingenting skjer. Og da mener jeg ingenting. Dagene glir forbi, sakte, som om de trekker på tunge lodd. Drar seg ut og legger igjen et slimete sneglespor. Viserne på klokka tikker saktere enn vanlig, og jeg venter. Venter på at jeg skal klare å bevege meg mot noe nytt. Men uansett hvor hardt jeg prøver, står jeg stille. Sålene er som nedsunket i nylagt, seig asfalt. Klamrer seg til bakken. Jeg forestiller meg den brente osen som stiger opp fra skoene mine. Stanken av ubevegelighet, lukta av at ingenting skjer. "

Men nå er håpet der om at resten av arbeidsåret kan bli bedre selv om endringene jeg venter på går med sneglefart. Men nå er ordet tålmodighet verdt å holde fast ved selv om det holder hardt for et utålmodig menneske som meg.