29. jan. 2013

Ingenting ( Intet) av Janne Teller.


Janne Teller ble født i København. Hun har bodd og arbeidet mange steder i verden. Fra 1995 har hun vært forfatter på heltid.
Romanen Intet ble gitt ut i 2000. Det var forfatterens store gjennombrudd og ble en stor suksess i Danmark og Tyskland, og i Danmark fikk den Kulturministeriets Barnebokpris i 2001. I Norge er det forlaget Bazar som har gitt den ut under tittelen Ingenting.
Jeg vant romanen Ingenting ved å gratulere Geir Tangen som har bloggen Bokbloggeir med dagen i kommentarfeltet på hans innlegg Boken på vent: Fra deg til meg.

VG ga den terningkast seks og  skrev iflg bokens omslag:

«En bok ingen ung leser vil glemme. Den er viktig, meget sterk i sine virkemidler og rett ut sagt uavskyelig og fengslende å lese.»
Ingenting er på 141 sider og er i et lite format. Jeg leste den i løpet av noen timer i ettermiddag. Dette er etter min mening ingen barnebok. Men en bok som passer godt for tenåringer. Og slik jeg ser det; som grunnlag for diskusjon.

På bokomslaget fremgår at en anmeldelse er at boken er en allegori (Iflg Wikipedia:Tale, skrift eller bildefremstillinger som ikke skal tolkes bokstavelig, men symbolsk.  En kjede av symboler som tilsammen danner en liten fortelling.)

I begynnelsen tenkte jeg; terningkast seks. Hmmm. Men etter hvert ble jeg mer og mer fasinert av handlingen.
I syvende klasse på Tæring skole går Agnes som er fortellerstemmen. Andre uka i august reiser klassekameraten Pierre Anthon seg og sier:

« Det er ingenting som betyr noe. Det har jeg visst lenge. Så det er ingen vits i å gjøre noe. Det har jeg nettopp funnet ut»
Så pakker han sammen, nikker adjø til klassen og forlatet klasserommet uten å lukke døra. Og etter dette finner klassen han i et plommetre der han bor. Det sitter han og kaster plommer på dem når de går forbi og roper til dem påstander om at alt er likegyldig, alt er et stort skuespill og snart er alle døde og glemt og ingenting.

«Vi hadde nettopp begynt i sjuende klasse, og vi var alle sammen så moderne og kyndige i livet og verden at vi godt visste at alt dreide seg om mer om hvordan noe tok seg ut enn hvordan det var. Uansett var det viktigste å bli til noe som så ut som noe.»
Den første tanken min var at her møter jeg igjen et element fra eventyret Keiserens nye klær av H.C. Andersen. Den lille gutten som tør å si at keiseren er splitter naken. Igjen sier jeg fordi jeg veldig ofte tenker på eventyret i ulike sammenhenger. Men etter hvert som jeg leser videre, tenker jeg; Pierre Anthon er en ekte gledesdreper. Pessimist.

Agnes ; for selv om det å bli til «noe» stod vagt og uklart for de andre;

«var det iallfall ikke å sitte i et plommetre å kaste plommer ned på gate. Pierre Anthon skulle ikke tro han kunne innbille seg noe annet. «

Etter å ha forsøkt å true og steine han til «fornuft», begynner de å bygge opp «haugen av betydning». Denne skal de etterpå vise Pierre Anthon. Hver og en skal legge noe som har betydning i haugen. En annen skal bestemme hva.

«Vi skulle ha stanset allerede før det kom så langt. Nå var det på en eller annen måte for sent, selv om jeg gjorde det jeg kunne. «
Gerda flirer når Laura bestemmer at Agnes må legge de grønne sandalene sine hun liker så godt  i haugen. Nå bestemmer Agnes at det skal Gerda ha igjen for; hun bestemmer at buret med Gerda’s hamster Oscarlille skal i haugen. Og nå begynner det å ta av. For nå kommer hevntankene for alvor inn.

Hvordan dette ender?  Les den. Anbefales. En tankevekkende bok. Også for oss "voksne".

5 kommentarer:

  1. Dette er en favoritt hos meg! Jeg elsket at den var så svart og urovekkende. Jeg er uenig med deg, jeg synes dette er en barnebok, en ungdomssbok og en voksenbok. Den er alt!

    SvarSlett
  2. Så fint at noen som har lest den kommenterer og er uenig. Har ikke søkt frem og lest noen andre uttalelser om boka. Mulig du har rett. Jeg kunne ikke tenke på egen barndom. Slike bøker tror jeg ikke fantes dengang. Men jeg tenker på dattera mi. Om hvordan hun ville synes å lese den som f eks 10 åring. Jeg har sagt at de andre her i huset på lese den, og jeg håper hun gjør det. Så kan jeg spørre henne hva hun tenker. Men så er det også det at barn er forskjellig i hodet. En spesiell bok er det uansett som jeg kan anbefale. Ikke en bok en glemmer.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det har du rett i, boka blir med videre.. og nå, nå fikk jeg så lyst til å gjenlese den også. Jeg har skrevet om den her men det er bare en rask oppsumering da og meningsløs (?) for deg å lese da du allerede vet godt hva den går ut på!

      http://stjernekast.blogspot.no/2012/03/bker-jeg-leste-i-februar-2012.html

      Slett
  3. denne leste eg i fjor ob ble riktig så fascinert ... sterk handling :s

    SvarSlett
  4. I begynnelsen tenkte jeg; hva er dette for en bok. Men etterhvert forstod jeg hvorfor den ble gitt en sekser.

    SvarSlett